Under et av mine tidlige intervjuer til en PM-stilling stilte selskapets administrerende direktør ett enkelt spørsmål for å avgjøre om jeg passet godt inn i teamet – hva slags verktøy bruker du?
Det var en god grunn til at han stilte dette spørsmålet, ettersom typene verktøy du bruker, vil indikere hvilke typer aktiviteter innen produktledelse du utfører regelmessig og har tilstrekkelig erfaring med.
Men vi bruker ikke alltid verktøyene våre riktig. Noen ganger er vi skyldige i å ikke sette av tid til å lære om de nyeste og beste funksjonene som ville gjort hverdagen bedre for oss. I denne veiledningen skal jeg derfor gå gjennom noen av de vanligste produktene i verktøystakken vår og hjelpe deg med å få mest mulig ut av dem.
Oppgavehåndtering: Jira
Jira er sannsynligvis et av de mest populære verktøyene for feilsortering og oppgavehåndtering når det gjelder å organisere arbeidet til programvareteam.
Selv om det finnes mange gode alternativer til Jira, er det fortsatt det ledende valget blant scrummestere, fagfolk innen prosjektledelse og personer som jobber med produktutvikling. Hovedårsaken er at det er svært godt tilpasset gjennomføringen av scrumprosessen, med sprinter, hastighet, brukerhistoriepoeng og så videre.
Jira er også tilfeldigvis mitt favorittverktøy for oppgavehåndtering. Jeg har til og med satt det opp for et par selskaper og lært opp de ansatte i å bruke det.
Fallgruver ved bruk av Jira
Basert på min erfaring er den største fallgruven folk møter når de bruker Jira, at de konfigurerer det for mye. Ja, Jira gir deg mye kontroll når det gjelder hvem som kan endre statusen på oppgaven, hvilken type informasjon som er obligatorisk å fylle ut før du sender den til QA, og så videre.
Men tro meg, du kommer mest sannsynlig ikke til å bruke disse konfigurasjonene. I stedet ender du opp med en overkomplisert prosess som krever at bestemte personer utfører bestemte operasjoner på oppgavene dine, og som hindrer fremdriften din (for eksempel at bare PM-en din kan lukke oppgaver, og hun er på ferie).
Se bare på denne arbeidsflyten med de ulike statusene en funksjon kan ha.
Ser fryktelig komplisert ut, ikke sant? Hvorfor ikke bare ha «Å gjøre», «Pågår», «QA» og «Ferdig»? Jeg mener, jeg har sett selskaper tjene millioner i årlige gjentakende inntekter med en prosess som er så enkel.
I stedet for å bruke tiden på å opprette egne konfigurasjoner, anbefaler jeg vanligvis produktledere å dra nytte av de fantastiske malene og standardkonfigurasjonene som Atlassian tilbyr – slik at du får mest mulig ut av Jira uten å kaste bort tid på å sette det opp.
Betyr dette at Jira er et overkomplisert verktøy, og at du bør unngå å bruke det? Selvfølgelig ikke!
Når bør du bruke Jira?
Ja, komplekse konfigurasjoner er Jiras største ulempe, men de er også den største fordelen. Kanskje er dere ikke et team på 10 personer som jobber med en MVP for en oppstartsbedrift, men heller en programvarevirksomhet med 5 000 ansatte, og du trenger detaljerte kontroller og standardiserte prosesser for alle disse menneskene for å holde ting organisert.
I dette tilfellet er Jiras komplekse konfigurasjoner en livredder og lar deg tilpasse verktøyet til de nøyaktige behovene i selskapet ditt.
For eksempel er du kanskje et bioteknologiselskap og ønsker at programvareutviklerne dine skal ha en oppgavetype som heter «feil», mens det også finnes mikrobiologer som trenger oppgavetypen «eksperiment». Jira kan enkelt håndtere denne tilpasningen for deg.
Når bør du bruke noe annet?
Med tanke på de komplekse konfigurasjonene og det relativt kompliserte oppsettet er Jira sannsynligvis lite egnet for små programvareteam og selskaper som driver med noe annet (for eksempel tjenester innen digital markedsføring).
I stedet kan du vurdere lettvektsverktøy for produktledere, som Monday.com, Trello, Asana og andre.
Trello er for eksempel mitt valg for svært små team (og med «svært små» mener jeg «bare fire eller fem av dere»). Det er så enkelt å bruke at du ikke engang trenger en PM til å sette det opp og drifte det for deg.
Have an account? Log In
Analyseverktøy: Mixpanel
Som en person som leder digitale produkter på PLG-måten, kan jeg ikke forestille meg hverdagen min uten et godt produktanalyseverktøy basert på hendelser. Mixpanel var det første verktøyet i denne kategorien jeg fikk muligheten til å jobbe med, og jeg elsker det!
Fallgruver ved bruk av Mixpanel
Som et analyseverktøy basert på hendelser er Mixpanel relativt lettvekts – både når det gjelder å utvikle skriptene som utløser hendelser inne i produktet ditt, og å lage diagrammer og rapporter i verktøyet for å følge med på de viktigste måltallene dine. At det er lettvekts, betyr imidlertid ikke at det ikke kan utføre avanserte analyser.
Faktisk er den vanligste fallgruven blant produktledere som bruker Mixpanel, at de ikke bruker kohortvisningen i verktøyets diagram for retensjonsanalyse.
Den kohortbaserte oppdelingen er et fantastisk verktøy, siden den kan vise deg effekten av innsatsen din for å forbedre engasjement og retensjon over tid, og fortelle deg om du er på rett vei eller ikke.
Når du bør bruke Mixpanel
Mixpanels enkle oppsett og bruk gjør det til et utmerket alternativ for nye produkter som enten er på vei mot å oppnå produkt–marked-tilpasning, eller som nettopp har oppnådd det og i stedet har begynt å fokusere på å forbedre kundeanskaffelse og aktivering.
Grunnen er at Mixpanels standardutvalg av diagrammer som er raske å opprette, er mer enn tilstrekkelig til å dekke behovene dine på disse tre områdene.
For begge deler har du traktdiagrammer som kan vise deg hvor i brukerreisene dine produktet svikter mest. Etter min erfaring har nye produkter vanligvis tydelige og betydelige frafall i anskaffelses- og aktiveringstraktene sine, noe du raskt kan identifisere ved hjelp av vanlige trakter.
Når du bør bruke noe annet
Mixpanel har ingen magisk analysepinne du kan svinge for å få alle slags innsikter i dataene dine. Hvis du trenger å gjøre noe avansert, kan det derfor være lurt å velge et annet verktøy.
Hvis du for eksempel bygger en anskaffelsessløyfe og ønsker å måle vekstmultiplikatoren (det totale antallet brukere du får fra én av de eksisterende brukerne dine), vil du ikke kunne gjøre dette ved hjelp av Mixpanel.
Faktisk kan ingen hendelsesbaserte analyseverktøy beregne vekstmultiplikatorer (jeg snakker litt mer om dette i artikkelen min om analyse med varmekart), siden de bygger diagrammer på hendelsene en individuell bruker har utført. Hvis reisen du ønsker å måle involverer flere brukere (for eksempel sløyfer), må du bruke kundedataene i backend-systemet ditt og velge et verktøysett for forretningsanalyse, som Tableau eller PowerBI, for å få det gjort.
Produktstrategi og veikart: Aha!
Jeg må være ærlig: Jeg har aldri brukt et dedikert verktøy for å administrere produktveikart og strategi. For meg har det hele bare vært dokumenter i Notion og visualiseringer i Miro. Men hvis jeg hadde brukt et slikt verktøy, ville det definitivt vært Aha!
Det startet først som et enkelt verktøy for veikart. Selskapet valgte imidlertid en alt-i-ett-tilnærming, og bredden av bruksområder Aha! kan dekke i dag, er enorm. Hvis du ser etter alternativer til Aha!, finnes det flere spesialiserte alternativer som er verdt å vurdere. I tillegg til produktveikart får du også:
- Offentlig tavle for tilbakemeldinger og funksjonsforespørsler som lar deg samle inn ideene til brukerne dine og lære om behovene deres.
- Integrasjoner med Intercom og Zendesk for å samle inn og administrere tilbakemeldingene fra brukerne som kundestøtteteamene dine mottar.
- Direkte integrasjon med Jira, Github, Bugzilla og andre verktøy som lar deg gjøre veikartelementene dine om til faktiske oppgaver og begynne å arbeide med dem.
Fallgruver ved bruk av Aha!
Det er flott å ha dette utvalget av funksjoner. Etter min erfaring med rådgivning for oppstartsbedrifter og produktteam vil jeg imidlertid si at den vanligste fallgruven med Aha! er at folk bruker det som et verktøy for produktveikart og overser alt-i-ett-egenskapene. Folk er spesielt flinke til å ignorere strategifanen.
Strategifanen gir deg et bredt utvalg av verktøy for å utarbeide og administrere produktstrategien din på overordnet nivå.
Når du bør bruke Aha!
Som et alt-i-ett-verktøy har Aha! en interessant superkraft – det inneholder det meste av informasjonen ledergruppen vanligvis trenger for å ta strategiske beslutninger knyttet til produktets funksjoner, visjon og bruksområder.
Derfor vil jeg hevde at Aha! i større grad er et strategisk produktstyringsverktøy enn et verktøy for veikart, og at de beste til å bruke det er ledere i mellomstore og store programvareselskaper.
Når du bør bruke noe annet
En av ulempene med alt-i-ett-verktøy er at de kan litt om alt, men ikke er eksperter på noe. Så hvis du ønsker noe mer avansert knyttet til en spesifikk funksjon (la oss si veikart), vil Aha! sannsynligvis ikke kunne løse det.
Spesialiserte veikartverktøy legger dessuten større vekt på den visuelle og estetiske siden av veikartene du lager og deler med produktledere, interessenter eller offentligheten. ProductPlan har for eksempel veikart som ser fantastiske ut, og som rett og slett er en fryd å se på.
Så hvis det er utvikling av veikart du ønsker å drive med, og du egentlig ikke bryr deg om de andre funksjonene i Aha!, kan du vurdere å velge et spesialisert alternativ for veikartutvikling i stedet.
Profftips for verktøy for kundeutvikling, design og samarbeid
I tillegg til å fokusere på de viktigste verktøyene i produktfolks verktøykasse, kan vi se nærmere på de vanligste fallgruvene ved andre verktøy som du sannsynligvis ender opp med å bruke i det daglige arbeidet, og se hvordan du kan få mest mulig ut av dem.
Undersøkelsesverktøy: SurveyMonkey
Dette er et av de mest populære verktøyene for å samle inn tilbakemeldinger fra kunder, gjennomføre markedsundersøkelser og lære om målgruppen din. Mange produktledere bruker det imidlertid feil ved å ignorere funksjonen for å hoppe over spørsmål.
Denne logikken lar deg hoppe over enkelte elementer i spørreskjemaet basert på svarene brukerne har gitt på tidligere spørsmål – noe som i stor grad reduserer tiden det tar for folk å fullføre undersøkelsen.
Selv om dette verktøyet er bra, har det et begrenset utvalg av spørsmålstyper du kan inkludere i undersøkelsen, i tillegg til en noe klønete brukeropplevelse. Så hvis du trenger at undersøkelsen din skal være spesielt god på disse to områdene, bør du vurdere å bruke Typeform i stedet.
More Articles
Samarbeidsverktøy: Slack
Slacks popularitet er nærmest ubegripelig. Det har blitt det uoffisielle meldingsverktøyet og det digitale hovedkvarteret for omtrent alle i den digitale verden.
Til tross for populariteten er det imidlertid ikke alle som utnytter alle funksjonene i Slack. Svært få selskaper har for eksempel aktivert Slackbot for å sende påminnelser til teammedlemmer og utføre andre automatiserte oppgaver. Slackbot er svært nyttig for å ta seg av rutinepreget og mekanisk kommunikasjonsarbeid.
Jeg liker virkelig Slack, men dessverre måtte vi avslutte bruken av det og bytte til Mattermost i et av selskapene mine, fordi Slack ikke kunne tilby en lokal enterprise-løsning som selskapet mitt kunne distribuere på egne servere. Så hvis du jobber i et sikkerhetssensitivt selskap, bør du heller prøve en åpen kildekodebasert lokal løsning.
Utvikling av prototyper: Figma
Jeg husker da ulike selskaper og team brukte svært forskjellige verktøy til å utforme, prototype og samarbeide om brukergrensesnitt, flytskjemaer, whiteboards og designdokumenter. Det fantes Sketch, InVision, Balsamiq og mange andre. Jeg har til og med sett noen tegne brukergrensesnitt på Photoshop! (Vennligst ikke gjør det.)
I dag gjør imidlertid alle dette ved hjelp av Figma, og akkurat som Slack har det blitt det dominerende verktøyet i markedet.
En av de beste funksjonene i Figma som folk overser, er imidlertid overleveringen til utviklere – som lar utviklere få all nødvendig informasjon fra designfilen uten problemer.
Selv om Figma kan dekke alt som har med design å gjøre, er det likevel enda et verktøy som kan litt om alt, og det kan ikke utføre den avanserte prototypingen du finner i Axure RP eller lignende verktøy.
Det er ikke verktøyet som utgjør forskjellen
...det er hendene og de talentfulle hjernene til produktlederen som bruker dem!
Ikke glem at verktøy er ment å automatisere arbeidet ditt og ta de kjedelige oppgavene fra deg. De vil ikke kunne bygge gode produkter og gjøre dem til enhjørninger. Det er bare du – produktlederen og teamet ditt – som har superkraften som skal til for å oppnå dette!
Hvis du vil ha flere nyttige innsikter og ressurser for produktfolk, må du huske å abonnere på nyhetsbrevet til The CPO Club!
