Produktprising: Verdibasert strategi, programvarepakker og mer (med Dan Balcauski fra Product Tranquility)
Michael Luchen
Hvordan priser du produktet ditt? Hvordan vet du at du tar de riktige prisbeslutningene og etablerer en strategi som vil appellere til kundene dine på lang sikt? Lar du penger ligge igjen på bordet? Fortsett å lytte, for i dag skal vi utforske produktprising og de mange aspektene som inngår i utformingen av prisstrategien for produktet ditt.
Dette er podkasten Produktlederen, stemmene til fellesskapet som skriver håndboken for produktledelse, utvikling og strategi. Vi sponset av Crema, et digitalt produktbyrå som hjelper enkeltpersoner og selskaper med å lykkes gjennom kreativitet, teknologi og kultur. Les mer på crema.us. Fortsett å lytte for praktisk og autentisk innsikt som kan hjelpe deg med å lykkes i produktledelsens verden.
Greit. Jeg gleder meg virkelig til å dykke ned i dagens tema i programmet: prising.
I dag har vi med oss Dan Balcauski, hovedkonsulent for Product Tranquility – et konsulentselskap som hjelper administrerende direktører i B2B SaaS-selskaper med høyt volum med å finne prising og pakking for nye produkter. I løpet av de siste 15 årene har Dan ledet flere produkter gjennom hele produktlivssyklusen, fra inkubasjon av nye konsepter, produktlansering og produktvedlikehold til plattformoverganger og avvikling.
Dan har arbeidet i både forbruker- og B2B-selskaper, innen forbrukerinternett, mobil, IT-programvare samt test- og måleutstyr og -programvare. Han har også erfaring fra selskaper i alle størrelser, fra oppstartsbedrifter til børsnoterte multinasjonale virksomheter.
Han er dessuten en Toptal-sertifisert produktledelsesekspert blant de tre øverste prosentene, og bidrar også til å undervise i et kurs om produktstrategi ved Kellogg Executive Education.
Hei, Dan, og velkommen til programmet.
Dan Balcauski
Hyggelig å være her, Michael. Takk for invitasjonen. Jeg ser frem til samtalen vår.
Michael Luchen
I like måte. Kanskje vi kan begynne med at du forteller publikum litt om hvordan du kom dit du er i dag?
Dan Balcauski
Selvfølgelig. Jeg begynte faktisk karrieren med å bygge programvare. Jeg tok en bachelorgrad i datateknikk. Jeg gikk ut av videregående i 1999 og tenkte at så snart jeg var ferdig med universitetet under dotcom-hysteriet, ville jeg bli millionær over natten. Slik gikk det ikke, men jeg startet innen programvareutvikling og ble stadig mer fascinert.
Det var interessant å bygge produktene, men jeg ble enda mer opptatt av hvordan produktene vi bygde, skapte verdi for kundene, og hvordan dette ble omgjort til kroner og øre for virksomheten. Derfor gikk jeg over til teknologiledelse og produktledelse. Jeg tok en MBA og endte opp i produktledelse og produktstrategi med stadig større ansvar.
Som du nevnte i introduksjonen, har jeg arbeidet i ulike selskaper. For omtrent tre år siden startet jeg for meg selv, og nå hjelper jeg hovedsakelig selskaper med prising og pakking av nye produkter. Det bygger på flere av de ulike erfaringene jeg fikk da jeg famlet meg frem som heltidsansatt.
Målet er å hjelpe andre selskaper med å unngå de samme feilene som jeg gjorde, slik at de raskere kan nå frem til verdi og lønnsomhet.
Michael Luchen
Flott. Så hva gjør Product Tranquility, og hvilke problemer løser dere?
Dan Balcauski
Som du nevnte i introduksjonen, fokuserer vi først og fremst på å hjelpe B2B SaaS-selskaper med høyt volum med prising og pakking av nye produkter.
Selskaper kommer til oss av flere forskjellige grunner. Som oftest har det skjedd en strukturell endring: De har enten utviklet en mengde ny funksjonalitet som kan bli et nytt produkt eller et separat tillegg som skal tjene penger, eller de har kjøpt opp et annet selskap og trenger å samordne prising og pakking på tvers av en produktportefølje.
Når selskaper vokser, begynner de kanskje å rette seg mot nye kundesegmenter utenfor kjerneområdet sitt, og da må prising og pakking oppdateres. Og overraskende nok – eller kanskje ikke så overraskende for enkelte som lytter – har noen begynt å bli svært bekymret for inflasjon.
Jeg trodde programvarebransjen ville være blant de siste som merket effektene av dette, men lønnsinflasjon er en realitet. Teknisk kompetanse er mangelvare. Derfor prøver enkelte selskaper også å finne ut hvordan dette påvirker prisingen deres fremover.
Michael Luchen
Interessant. Ja, absolutt noe alle tenker på.
Når vi går inn i temaet prising, kan vi kanskje begynne på et overordnet nivå. Hva er det folk gjør feil når det gjelder prising i dette området?
Dan Balcauski
Jeg vil begynne her: Når det gjelder SaaS-prising, tror de fleste ledere at det du tar betalt, vil avgjøre suksessen din. Faktisk er det hvem du tar betalt av, og hvordan du tar betalt, som avgjør suksessen din. De fleste begynner samtaler om prising med det jeg vil kalle “prisnivå”. Bør dette koste 10 dollar per bruker, 20 dollar per bruker eller 19,95 dollar?
Alt dette er interessant, men jeg vil heller bruke mesteparten av tiden på hva prislappen skal festes på, og svært lite tid på hvilket tall som skal stå på prislappen.
Knyttet til dette er en tydelig forståelse av hvem som faktisk kjøper produktet ditt. Mange samtaler om produktutvikling, markedsføringstiltak og prising blir svært uklare fordi selskapene ofte ikke har et tydelig bilde av målkunden de prøver å selge til.
Hvis du ikke forstår dette, blir mange av de videre samtalene svært uklare.
Michael Luchen
Interessant. Du nevnte flere ting her. Finnes det en tydelig prosess for å finne frem til strategien sin innen prising? Er det ett eller flere trinn jeg kan følge, eller er det noe man bare må vente seg gjennom og oppdage på egen hånd?
Dan Balcauski
Prising er flerdimensjonalt, og det avhenger virkelig av mange ulike ting: markedsdynamikken, kostnadsstrukturen, selskapets og produktets livssyklus og konkurransesituasjonen.
Når man starter et selskap, vil jeg si at prising ikke er det viktigste virkemiddelet. Ta betalt for noe, men fokuser på å sørge for at du skaper og leverer verdi. Når du begynner å se nærmere på prisingen, er det første som ofte skaper problemer, at man ikke er tydelig på to ting.
For det første: Hva er målet? Hva prøver man å oppnå med prisingen? Skal man maksimere fortjeneste, inntekter, markedsandel eller bruttofortjeneste? Noen av disse målene foretrekker jeg fremfor andre, men hvis du noen gang har prøvd å optimalisere et system uten å ha et tydelig mål for hva du optimaliserer mot, er sjansen for å lykkes liten.
Det første steget er derfor å skape enighet i ledelsen om hva vi egentlig prøver å oppnå.
Det andre er det jeg kaller prisorientering, altså hele filosofien for hvordan pris fastsettes i selskapet og hvordan prising og pakking utformes.
Dette faller vanligvis inn under det vi kaller de tre C-ene innen prising: kostnadsbasert prising, konkurransebasert prising eller kundeverdibasert prising. Disse bestemmer hvilke innspill du skal se på i prosessen. Når jeg setter meg ned med selskaper, bruker jeg vanligvis en modell i fire deler.
De fire delene er kundesegmenter, verdien du skaper, konkurransen eller konkurrerende alternativer, og til slutt prisstrategien. De tre første er innspill som filtreres inn i den siste delen, nemlig prisstrategien.
Kundesegmentene er viktige fordi hele markedet ditt, eller kundene du selger til i dag, ikke er homogene. Jo raskere du innser det, desto enklere blir øvelsen. Ulike kunder har ulike verdidrivere, og dette endrer hvordan de verdsetter produktet ditt.
Dette leder oss til verdidelen av modellen. Konkurransen er viktig fordi forholdet mellom konkurrentene dine og verdien du skaper, varierer. Ulike kundesegmenter kan ha forskjellige konkurrerende alternativer.
De kan bruke oppstartsbedriften nede i gaten, en etablert virksomhet eller regneark og e-post. Det trenger ikke nødvendigvis å være en navngitt, etablert konkurrent. Prisingsmakten din kommer i stor grad fra den differensierte verdien du skaper sammenlignet med konkurrentene.
Michael Luchen
Interessant. Vi snakker for eksempel om kundesegmentering. Hva tenker du om hvordan dette påvirker prisingen, særlig siden mange av lytterne våre er produktledere som arbeider med brukerprofiler og brukertyper?
Er det forskjell på å se på kundene dine og brukerne av produktet når man arbeider med kundesegmentering og prising?
Dan Balcauski
Det er et godt spørsmål. Når vi snakker om markeds- eller kundesegmentering, bruker jeg vanligvis begrepene om hverandre.
Du kan segmentere den eksisterende kundebasen, men jeg anbefaler vanligvis også å se på det potensielle markedet. Det gir et bilde av hele terrenget og ikke bare av det du anskaffer kunder fra i dag. Jeg skiller mellom brukere og kunder.
Jeg bruker vanligvis begrepet brukere når du for eksempel har et gratis produkt og de ikke betaler deg. Hvis du er på Facebook og ikke betaler Facebook, er du bare en bruker. Kundene deres er faktisk annonsebyråer eller personer og selskaper som annonserer.
Når vi tenker på hvordan segmentering påvirker prising, er det viktig å forstå de ulike verdidriverne segmentene har for produktet ditt, og hvorfor de verdsetter det. Mange har også vanskeligheter med å se forbi firmografiske eller demografiske kjennetegn.
Firmografi er for eksempel selskapsstørrelse, geografi og bransje. Demografi i et B2C-marked er alder, kjønn, inntekt og geografi. Når det gjelder prising, kan dette være gode steder å begynne, fordi det hjelper kundene med å forstå segmentering og at alle kunder ikke er homogene.
En selger vet dette. Når de snakker med en potensiell kunde, har de en følelse av hvem som er en god kunde, og hvem som ikke er det. Kundesuksessrepresentanten forstår også hvilke kunder som vil lykkes med produktet i ulike situasjoner.
Når vi går inn i selve segmenteringsarbeidet, vil vi forstå hvordan segmentene skiller seg fra hverandre når det gjelder kundebehov og kundeverdi.
Moderne markedsføring bygger på segmentering, målretting og posisjonering. Du må forstå hvilke segmenter som finnes i markedet, finne ut hvilket målsegment du vil betjene, og bestemme hvordan du skal posisjonere virksomheten i hodet til potensielle kunder for å vise den differensierte verdien din. Prising er en funksjon av posisjoneringen.
Hvis du ignorerer alt dette og hopper rett til prising, står du på et svært svakt grunnlag. Dette skjer ofte innen produktledelse, der mange diskusjoner foregår på funksjonsnivå.
Uenighetene handler ikke nødvendigvis om at én funksjon er bedre eller dårligere, men om at virksomheten ikke er enig om hvilken kunde man skal betjene og hvordan disse kundene skal prioriteres. Derfor kan man ende opp med en uproduktiv diskusjon om hvilken funksjon som er viktigst, fordi ingen har tatt den overordnede samtalen om hvilken kunde man faktisk betjener.
Michael Luchen
Ja, det gir absolutt mening. Du må ha samtalene på et høyere nivå, men disse samtalene må samtidig være konkrete nok til at man forstår hva man faktisk kan gjøre på funksjonsnivå.
Dan Balcauski
Helt riktig.
Michael Luchen
Noe jeg er veldig nysgjerrig på, er verdibasert prising. Hva er det, hvordan beregner man verdien, og hva mener du om mulighetene og utfordringene?
Dan Balcauski
Verdibasert prising er én av de tre C-ene innen prising: kostnadsbasert prising, konkurransebasert prising og kundeverdibasert prising. Vi kaller det vanligvis bare verdibasert prising.
Jeg vil ikke si at du er en dårlig person eller et dårlig selskap hvis du bruker kostnadsbasert prising. Det er en utvikling. Mange begynner der og går gradvis over til mer avanserte metoder og orienteringer.
Selv med verdibasert prising må du forstå kostnadene og konkurransen din svært godt. Verdien er som en ledestjerne – det er dit vi bør bevege oss. Grunntanken er at pris bare er måten kjøper og selger deler verdien i en transaksjon på.
Hvis du forstår hvilken forretningsmessig effekt produktet eller tjenesten din har for kundene, står du sterkt når du skal forklare hvorfor resultatene kunden oppnår, rettferdiggjør prisen du tar.
Men dette krever betydelig organisatorisk samordning og en felles filosofi på tvers av markedsføring, salg, kundesuksess og produktutvikling.
For å forstå verdien må du stille kundene spørsmål om virksomheten deres. Jeg bruker gjerne en tilnærming basert på Jobber som skal gjøres. Ted Levitt sa det berømte sitatet: “Kunder ønsker ikke et kvarttoms bor. De ønsker et kvarttoms hull.”
Du må forstå hvilket sluttresultat kundene prøver å oppnå, og hvilke problemer de står overfor. Når du ser på dette fra et prisperspektiv, må du føre samtalen frem til kroner og øre.
Hvis du ikke kan fokusere på den økonomiske verdien, er all snakk om kundeverdi bare støy. Du må forstå hvordan du hjelper kunden med å øke inntektene, redusere kostnadene, øke handlingsrommet eller redusere risikoen.
Dette er konkrete økonomiske fordeler, men Jobber som skal gjøres hjelper oss også med å forstå de emosjonelle oppgavene. I en B2B-sammenheng selger du til en person. Hvis du selger et markedsføringsverktøy, kan markedssjefen gjøre jobben sin bedre, få mulighet for forfremmelse eller slippe å administrere tusenvis av regneark.
Derfor er rammeverket nyttig: Det hjelper oss med å fokusere både på de funksjonelle aspektene og på de emosjonelle drivkreftene kundene har.
Michael Luchen
Så alle disse innspillene og vurderingene inngår i å finne en effektiv pris?
Dan Balcauski
Ja. De fleste prissamtaler bør egentlig begynne som verdisamtaler. Mange begynner i stedet med spørsmålet om det skal koste 10 dollar, 20 dollar eller 19,95 dollar.
Det er bare gyldig i et svært konkurransepreget marked der det nesten ikke er noen forskjell mellom deg og konkurrentene. Jeg liker heller ikke begrepet vare fordi folk ofte bruker det for raskt og gir opp å skape verdi.
Selv i en ren råvare som gull har selskaper funnet måter å skille seg ut på, for eksempel gjennom pregede mynter, levering neste dag og sertifikater. Derfor må fokuset være på verdi først. Prisnivået kommer helt til slutt, og før det må du forstå pakking.
Michael Luchen
Kan du snakke litt om pakking og hvordan du ser på dette for et programvareprodukt?
Dan Balcauski
Jeg ser i hovedsak fire elementer i programvarepakking. Det første er prismåleenheten, altså verdienheten du tar betalt for. Det kan være antall brukere, API-transaksjoner, antall kontakter i markedsføringsdatabasen eller mengden data du lagrer.
Det andre er prismodellen eller inntektsmodellen: engangskjøp, abonnement, betaling etter forbruk eller auksjon.
Det tredje er tilbudskonfigurasjoner eller pakker, ofte kalt nivåer. God, bedre, best er vanlig i B2B SaaS, med ulike tilbud rettet mot ulike kundesegmenter.
Det fjerde er prisgjerder eller prisstruktur. Det handler om hvordan et selskap tar ulik pris fra forskjellige kunder for det samme produktet. Studenter, veteraner og eldre kan for eksempel betale ulike priser, eller kinobilletter kan koste forskjellig avhengig av tidspunkt.
Disse fire elementene utgjør den samlede pakkingen av et SaaS-produkt. Når vi forstår verdien, kan vi utforme pakkene slik at de samsvarer med verdien og støtter prisstrategien.
Michael Luchen
Når prisen og pakkingen er satt, hvilke måltall bruker du for å følge med på om de lykkes?
Dan Balcauski
Se på rabatteringsnivået. Rabattprosenten kan vise om prisen er for høy eller for lav. Følg også med på gjennomsnittlig salgspris og median salgspris.
I B2B-sammenheng bør du se på disse sammen, fordi svært store eller små avtaler kan påvirke gjennomsnittet. Følg også med på salgsvolumet og fordelingen mellom nivåene.
Hvis alle kjøper det dyreste nivået, kan det bety at toppnivået er for billig, eller at de lavere nivåene ikke viser nok verdi. Hvis et nivå nesten ikke selger, bør du vurdere det på nytt. Du vil ikke ende opp med en pakke som bare står på hyllen uten å bli brukt.
Michael Luchen
Hvor ofte bør man endre prisingen etter at den er satt?
Dan Balcauski
Det finnes ingen absolutt regel, men jeg anbefaler å gjennomgå prisingen minst én gang i året. Produktledere utvikler hele tiden verdien produktet skaper gjennom nye funksjoner og undersøkelser.
Hvis verdien endrer seg, er det fornuftig å vurdere prisen på nytt. Det betyr ikke at du skal øke prisen hver gang du lanserer en funksjon. Du kan også vurdere nye tillegg, lokal prising, rabattordninger og pakke- eller nivåstrukturen.
Michael Luchen
Et annet område er gratisversjoner og freemium. Er freemium en god idé, eller finnes det en advarsel her?
Dan Balcauski
Jeg liker freemium som inntektsmodell, men generelt synes jeg det er en dårlig idé. Mange av problemene freemium skal løse, kan løses bedre med en gratis prøveperiode på 14 til 30 dager.
Programvare er det økonomer kaller et erfaringsgode. Kundens oppfatning av verdien endrer seg når de bruker produktet. En prøveperiode gir en tydelig markedsføringsprosess: Kunden får oppleve hele verdien, og når perioden er over, kan begge parter gå hver sin vei uten problemer.
Freemium har flere utfordringer. Det er vanskelig å flytte kunder fra gratis til betalt. Konverteringen ligger ofte bare på én til tre prosent, så du trenger et enormt marked.
Det oppstår også et såkalt centgap: Å gå fra gratis til selv én cent er en uendelig prosentvis prisøkning. I tillegg skaper freemium en intern belastning for hver funksjon, fordi teamet stadig må diskutere om funksjonen skal være gratis eller betalt.
Noen ganger kan freemium likevel fungere. Slack er et eksempel fordi produktet ikke er nyttig hvis ingen andre i organisasjonen bruker det. Enkelte utviklerverktøy kan også ha en gratisversjon for utviklings- eller testmiljøer, før kunden må oppgradere når produktet tas i produksjon.
Michael Luchen
Hvem har ansvaret for prisbeslutninger? Er det produktlederen, eller noen andre i organisasjonen?
Dan Balcauski
Prisansvaret er dessverre spredt på flere områder. I tidlige selskaper eier grunnleggerne nesten alltid prisingen. I større selskaper mener jeg at produktmarkedsføring eller produktledelse kan eie den.
Jeg heller ofte mot produktmarkedsføring, fordi produktledere allerede har svært mye på agendaen. Begge funksjonene har likevel et godt strategisk perspektiv, god kundeinnsikt og forståelse av selskapets posisjonering.
Økonomiavdelingen er nyttig for spørsmål om bruttofortjeneste og kostnadsforbruk, mens salg har mål knyttet til kvoteoppnåelse. Men disse funksjonene har ofte ikke den samme dype kundekontakten som trengs for å opprettholde lønnsom prising og pakking over tid.
Jeg anbefaler at alle interessenter samles i en priskomité, ledet av produktmarkedsføring eller produktledelse.
Michael Luchen
Når bør man hente inn en egen priseekspert?
Dan Balcauski
Du ser vanligvis ikke en dedikert priseekspert før selskapet har over omtrent 200 millioner i inntekter. Før det kan produktledelse eller produktmarkedsføring håndtere taktiske prosjekter.
Hvis ingen eier området, finnes det alltid en mulighet til å ta opp samtalen når du lanserer nye produkter eller funksjoner. Bør dette prises separat? Endrer det verdiforslaget vårt? Bør vi endre prisingen eller pakkingen?
Hvem som formelt eier området, er ofte mindre viktig enn hvem som faktisk tar initiativ og gjør arbeidet. Seniorledere har mye å gjøre og ser gjerne etter personer som tar ansvar, gjør analysen og bygger saken.
Michael Luchen
Før vi avslutter, kan vi ta noen raske spørsmål?
Dan Balcauski
Ja, la oss gjøre det.
Michael Luchen
Hvilken personlig vane har bidratt mest til suksessen din?
Dan Balcauski
Meditasjon og trening. Begge deler er som tanntråd for hjernen.
Michael Luchen
Det var et godt bilde. Hvilket verktøy bruker du jevnlig, bortsett fra tanntråd?
Dan Balcauski
Jeg har blitt veldig glad i Grammarly. Det er litt nerdete, men siden jeg må skrive mer, har det vært en gave fra oven. Vi har kommet langt siden Clippy.
Michael Luchen
Og til slutt: Hva er ett råd du vil gi til noen som står i begynnelsen av produktreisen sin?
Dan Balcauski
Jeg jukser og gir to råd. For det første: Snakk med kundene dine. Vær så snill, snakk med kundene dine. Det rydder opp i så mye forvirring.
For det andre er den virkelige verden langt mer rotete enn bøker og artikler om produktledelse får den til å virke. Hvis du leser noe og det ikke passer fordi det finnes begrensninger som ikke er omtalt, er du ikke unik. Slik er virkeligheten. Ikke bli deprimert av det, men finn en måte å håndtere det på.
Michael Luchen
Enig, og veldig godt sagt. Det trenger vi å høre oftere.
Dan, tusen takk for at du ble med i programmet. For min del har prising definitivt blitt mindre mystisk i dag.
Dan Balcauski
Det setter jeg pris på, Michael. Jeg likte samtalen og håper den var nyttig for lytterne dine.
Michael Luchen
Jeg tror den var det. Dere kan lese mer om Dans arbeid i bloggen hans på producttranquility.com.
Takk igjen, Dan, for at du ble med. Takk til alle som lyttet. Husk å legge igjen en anmeldelse av podkasten på plattformen du foretrekker, og følg og bli med i fellesskapet vårt på theproductmanager.com hvis du ikke allerede gjør det. Takk!

