Vi elsker å snakke om suksesshistoriene til berømte oppstartsbedrifter eller teknologigiganter og forsøke å analysere alt de gjorde riktig for å nå store høyder.
Vi glemmer imidlertid at rundt 90 % av alle produkter mislykkes i løpet av de første 5 årene de eksisterer, og det er like viktig å forstå årsakene til at de presterte dårligere, slik at vi kan unngå denne skjebnen for våre egne produkter.
Med dette i tankene har jeg satt sammen en liste over berømte produktflopper, analysert årsakene til at de mislyktes og trukket frem de viktigste lærdommene man bør ha i bakhodet som produktleder eller gründer.
Fiasko nr. 1: Apple Newton
Når vi snakker om smarttelefoner, er det første produktet vi tenker på, selvfølgelig iPhone. Hjernen min forbinder spesielt ordet «smarttelefon» med dette bildet.
Det er den store visjonæren Steve Jobs og hans mest vellykkede produkt. Men visste du at Steve Jobs også lanserte mislykkede produkter?
Ett av dem var Apple Newton. Det var en serie produkter innen personlige digitale assistenter (PDA) som Apple lanserte tidlig på 90-tallet. Det var en tid med primitive mobiltelefoner med små skjermer og knapt noen funksjonalitet utover å ringe.
Newton var derimot utstyrt med et berøringsskjermgrensesnitt (!!) og hadde et bredt spekter av funksjoner, blant annet en komplett planlegger og en kalkulator.
Newton var definitivt langt forut for sin tid. Likevel mislyktes det som produkt av en rekke årsaker, blant annet:
- Pris: Du måtte være rik som en Kardashian for å ha råd til en Newton, siden utsalgsprisen var hele $2,495 i 1993 – det tilsvarer omtrent $5,250 i dag!
- Teknologiske begrensninger: Newtons funksjon for håndskriftgjenkjenning var imponerende på papiret, men elendig i virkeligheten. Dessuten hadde enheten kort batteritid og svært dårlig ytelse.
- Utydelig markedsføring: Markedsføringsteamet til Apple baserte salget av produktet på håndskriftgjenkjenning, og det endte fullstendig i fiasko. Det fantes ingen tydelig kjøperprofil eller brukstilfelle for Newton.
På grunn av alle disse svakhetene bestemte Apple seg for å avvikle produktet mot slutten av 90-tallet.
Lærdom: Selg et brukstilfelle, ikke et skinnende påfunn
Ja, Newton var imponerende, særlig med berøringsskjermen og håndskriftgjenkjenningen. Ja, mange (velstående) mennesker kjøpte det bare fordi det så virkelig kult ut. Men lærdommen her er at du ikke kan bygge et vellykket produkt og selge det i stort omfang bare fordi det er kult.
Et vellykket produkt må løse brukernes problemer eller oppgaver som må utføres. Produktteam bruker spesialiserte verktøy og bruker måneder på å forstå brukernes behov for å kunne bygge noe folk vil kjøpe.
I virkeligheten kjøper ikke folk produktet ditt – de kjøper løsningen på et behov.
Fiasko nr. 2: Microsoft Zune
Du husker definitivt iPod-æraen, ikke sant? Videregående skoler og universitetsområder var fulle av studenter som gikk rundt med de hvite øreproppene sine og gjorde diskrete dansebevegelser i takt med sangen iPod-en deres spilte av.
Men husker du Zune? Enten kjenner du det ikke igjen i det hele tatt, eller så tenker du på det som et synonym for «teit».
Zune var en digital mediespiller som Microsoft lanserte i et desperat forsøk på å konkurrere med iPod-feberen som tok over verden tidlig på 2000-tallet. Slik så den ut.
Helt ærlig liker jeg designet. Når det gjelder funksjoner, var Zune heller ikke dårlig. Du kunne spille av sanger, lytte på radio, se videoer og så videre. Til tross for alt dette hadde Zune betydelige svakheter som produkt, blant annet:
- Sen inntreden: Da Zune kom inn på markedet, var iPod allerede en etablert aktør med en lojal kundebase, betydelig markedsandel og en etablert merkevare.
- Forferdelig økosystem: iPod-enheter kunne integreres sømløst med iTunes og MacOS. iTunes var på sin side den dominerende musikkplattformen, med et enormt bibliotek av sanger og andre typer innhold. Zune manglet alt dette.
- Lite differensiering: Når det gjaldt funksjoner og bruksområder, var Zune nesten identisk med iPod. Dette skapte en konkurranseulempe for Zune, ettersom nye brukere ville velge iPod takket være den etablerte merkevaren og det overlegne økosystemet.
Microsoft gjorde sitt beste for å holde Zune flytende i et par år og brukte enorme ressurser på markedsføring. Men produktet møtte snart slutten i midten av 2012, da Microsoft avsluttet det.
Have an account? Log In
Lærdom: Et unikt verdiforslag (UVP) er et must
Zune hadde ikke et ordentlig unikt verdiforslag. Dette betydde at markedet oppfattet det som en «billigvariant» av iPod.
UVP er en av de viktigste lærdommene du får når du validerer oppstartsideen din. Det er noe som skiller deg fra alle andre i markedet. Google Chrome er for eksempel rask. Brave handler derimot om å respektere personvernet ditt.
Uansett hva det er, må du sørge for at folk oppfatter deg som et produkt som leverer på UVP-en din bedre enn alle andre i markedet.
Mislykket produkt #3: Google Glass
Jeg skulle ønske du kunne ha sett hvor fascinert jeg ble da jeg først så demovideoen av Google Glass. Det virket som noe utenom denne verden og minnet meg om en dings fra en science fiction-film som hadde blitt levende.
Google Glass var et par briller med en integrert skjerm for utvidet virkelighet som ga oss et helt nytt brukergrensesnitt å samhandle med.
Jeg er ganske sikker på at jeg ikke var den eneste som trodde at smartbriller var fremtiden da Google lanserte dette produktet. Google Glass innfridde imidlertid ikke forventningene og hadde en lang rekke problemer, blant annet:
- Pris: Du måtte betale rundt $1,500 for ditt eget par Google-briller, noe som begrenset produktets målgruppe til teknologientusiaster med høy inntekt.
- Sosial aksept: Det var knyttet et sosialt stigma til å bruke Google Glass – for å si det rett ut, antok folk nærmest at du var en eller annen form for kikker. Dette skyldtes at du kunne ta bilder og videoer med smartbrillene dine uten at personen foran deg visste om det.
- Design og brukeropplevelse: Google Glass var ganske klumpete. Folk var vant til å bruke lette briller, og det føltes upraktisk å ha på seg noe tyngre som Google Glass.
Til ingens overraskelse ble Google Glass en fiasko, og teknologigiganten måtte legge det bort.
Lærdom: Design revolusjonerende produkter med sosial aksept i tankene
Et av de store problemene med å lansere noe helt revolusjonerende på markedet er at folk ikke er kjent med den nye måten å gjøre ting på (for eksempel å kjøre bil når det finnes hestevogner rundt omkring).
Dette innebærer en risiko for at brukerne dine føler seg og ser sosialt utilpass ut når de bruker produktene dine. Når det gjelder Google Glass, kunne selskapet potensielt ha unngått problemet med sosial aksept hvis det hadde funnet en løsning på personvernbekymringene knyttet til bruk av smartbriller.
Mislykket produkt #4: Samsung Galaxy Note 7
Samsungs Galaxy Note er smarttelefonen familien min foretrekker, og både kona mi og jeg har brukt ulike modeller fra denne serien som våre daglige telefoner. Samsung fortjener absolutt ros for å ha lansert så gode smarttelefoner på markedet.
En av modellene i denne serien var imidlertid en massiv fiasko. Vi husker alle Galaxy Note 7.
Og grunnen til at vi husker akkurat denne modellen, er det forferdelige tekniske problemet den hadde med batteriene. På grunn av en rekke mangler innen teknologi, sikkerhet og kvalitetssikring tok batteriene fyr og forvandlet telefonen din til et bærbart inferno.
Dette førte til et PR-mareritt, der flere personer fikk brannskader og andre typer skader, og flyselskaper bestemte seg for å forby passasjerer å ta med enheten om bord i flyene sine.
En annen stor mangel hos Samsung var den langsomme responsen på denne krisen. Da de innså problemets reelle omfang og begynte å arbeide med en løsning, var omdømmet til både Samsung og Galaxy Note-serien ødelagt.
Faktisk anslo Reuters at det totale økonomiske tapet fra denne fiaskoen var på rundt $17 milliarder.
Lærdom: Å forsømme sikkerhet og trygghet vil ødelegge omdømmet ditt
Det er svært vanskelig å gjenopprette et skadet merkevareomdømme. Hvis vi ser på situasjonen utelukkende fra et økonomisk perspektiv, er det mange ganger billigere å investere i sikkerhet og trygghet i verdensklasse enn å dekke tapene du kan pådra deg som følge av et ødelagt omdømme.
Men enda viktigere er det at kundenes sikkerhet, trygghet og generelle velvære alltid bør være din høyeste prioritet.
Fiasko nummer 5: Amazon Fire Phone
La oss fortsette med temaet smarttelefoner og huske tiden da alle prøvde å komme inn på markedet med hvilket som helst produkt de kunne. Et av de mest fremtredende «meh»-produktene her var Amazon Fire Phone.
Ved å bruke denne telefonen kunne du tydelig se at Amazon bare ønsket å komme inn på smarttelefonmarkedet for å komme inn på det, og at de ikke brydde seg om å lage et godt produkt kundene faktisk ville ha.
Produktets viktigste differensieringsfaktor var Fire Phones integrasjon med Amazons økosystem, som hovedsakelig handlet om å kjøpe varer fra e-handelsplattformen deres. Bortsett fra integrasjonen med netthandel lå Amazons økosystem etter Android og Apple på nesten alle andre områder.
Dermed endte Fire Phone opp med å mislykkes fullstendig.
Lærdom: Økosystemet betyr noe
I den moderne digitale verden lever ikke produkter i en isolert boble. For å dekke et bestemt behov vil kunder vanligvis bruke flere produkter sammen. Å lytte til musikk innebærer for eksempel å bruke en smarttelefon, en strømmeapp, et par Bluetooth-ørepropper og så videre.
Det viktigste her er at kundene vil foretrekke produktene og løsningene som lar dem dekke behovet sitt med en sømløs brukeropplevelse. Når det gjelder Apple, har du AirPods som kobler seg sømløst til iPhone-en din og lar deg lytte til sangene dine på Apple Music.
Lærdommen du bør ta med deg fra Fire Phones fiasko, er at du enten må skape ditt eget økosystem som er like godt som (eller bedre enn) konkurrentenes, eller sørge for at produktene dine sømløst integreres i et av de eksisterende dominerende økosystemene.
Fiasko nummer 6: HP Touchpad
Begynnelsen av 2010-tallet handlet ikke bare om at alle prøvde å utvikle sin egen smarttelefon. Apple hadde introdusert enda en produktkategori som alle andre prøvde å komme inn i.
Det var starten på nettbrettæraen, og alle slet med å lage noe som var like bra som iPad. HP var også en del av denne kampen og prøvde å komme inn på nettbrettmarkedet med HP Touchpad.
Jeg vil ikke kalle Touchpad et dårlig produkt (i motsetning til Fire Phone). Det hadde et greit utvalg funksjoner og en akseptabel brukeropplevelse. Men dette nettbrettet hadde flere svakheter, blant annet:
- Svakt apputvalg: HP slet med å tiltrekke apputviklere til operativsystemet webOS og endte opp med et appbibliotek som rett og slett var for lite.
- Svak ytelse: I motsetning til iPad (og faktisk ethvert Apple-produkt) var HP Touchpad svært treg, med middelmådig ytelse, lange lastetider og lav bildefrekvens.
- Pris: HP Touchpad hadde en pris som lignet på iPad. Pris-ytelsesforholdet var imidlertid betydelig lavere enn for Apples motstykke.
Det var også problemer med posisjoneringen og markedsføringen av dette produktet, og kombinasjonen av alle disse problemene førte til at HP sluttet å produsere Touchpad i løpet av det første året produktet eksisterte, bare 49 dager etter lanseringsarrangementet. (Au.)
Lærdom: Produkter som er avhengige av tredjepartsinnhold, trenger godt tredjepartsinnhold
Hvis verdien i produktet ditt ligger i innhold som andre personer eller selskaper lager for det, må du sørge for at du behandler disse skaperne godt og gir dem de riktige insentivene til å lage innhold for deg.
Da Microsoft utviklet Xbox, sørget de for at den støttet DirectX, og det var svært enkelt å overføre PC-spill til Xbox. Dette ga dem et konkurransefortrinn over PlayStation, ettersom mange utviklere av PC-spill valgte Xbox fremfor PlayStation som plattformen de ønsket å overføre spillene sine til.
Med mange gode spill på plattformen begynte spillerne snart å velge Xbox fremfor PlayStation, og produktet ble en umiddelbar suksess.
More Articles
Hederlige omtaler: Nintendo Virtual Boy og Sony Betamax
Både PlayStation og Xbox var svært vellykkede som videospillkonsoller. Men ikke alle produktene i dette markedet hadde samme skjebne. Nintendo mislyktes for eksempel fullstendig med sin Virtual Boy.
Det var Nintendos forsøk på å introdusere virtuell virkelighet (VR) i spill, men det mislyktes fordi teknologien på midten av 1990-tallet ikke var tilstrekkelig utviklet til å skape en god brukeropplevelse.
Den andre hederlige omtalen er Sony Betamax – taperen i formatkrigene på 1970-tallet. JVCs VHS vant i dette tilfellet fordi selskapet klarte å forstå markedet bedre og tilpasse produktet til brukernes behov.
Ekstra lesestoff: Mislykkede ikke-teknologiske produkter
Som du kanskje har gjettet, er det ikke bare digitale produkter som mislykkes. Bare for moro skyld finner du her en liste over mislykkede ikke-teknologiske produkter som du også kan lese om:
Det er greit å mislykkes
Som du har sett av listen ovenfor, handlet noen av de største fiaskohistoriene om teknologigiganter som har hatt mange store suksesser med andre produkter de har lansert på markedet. Problemet er at du aldri egentlig vet om produktet ditt blir en umiddelbar suksess eller mislykkes fullstendig – som det sies, du vet ikke det du ikke vet.
Den beste tilnærmingen er derfor å utvikle produkter, lansere dem, avvikle dem som ikke presterer godt, og fortsette å investere i dem som lever opp til forventningene dine.
Hvis du syntes dette var morsomt å lese, bør du abonnere på nyhetsbrevet for produktledere for å motta mer kuratert innhold i innboksen din!
