For øyeblikket identifiserer bare omtrent 1 av 4 ansatte i teknologibransjen seg som kvinne. Så hva skal til for å skape en vellykket karriere som kvinne i teknologibransjen? I denne intervjuserien kalt Kvinner i teknologibransjen snakket vi med vellykkede ledere i teknologibransjen for å dele historier og innsikt om hva de gjorde for å bygge fremgangsrike karrierer. Vi diskuterer også trinnene som kreves for å skape et godt teknologiprodukt. Som en del av denne serien hadde jeg gleden av å intervjue Kristin Naragon.
Kristin Naragon
Kristin Naragon, ansvarlig for strategi og markedsføring hos Akeneo, har en grad fra Harvard Business School og er det nyeste medlemmet av toppledelsen i Akeneo. Hun begynte i selskapet i 2020 som visepresident for strategi og vekst, og ble senere forfremmet til visepresident for global markedsføring og strategi. I løpet av tiden i selskapet har Kristin med stor suksess ledet vekstinitiativer, styrt Akeneo App Store- og ISV-teamene og opprettholdt en høy kundelojalitet med over 700 kunder.
Tusen takk for at du deltar i denne intervjuserien! Før vi går i gang, vil leserne våre gjerne lære mer om deg. Kan du fortelle oss en historie om hva som førte deg til akkurat denne karriereveien?
Nysgjerrighet og tilfeldigheter. Jeg begynte karrieren min i ideell sektor som innsamlingsansvarlig, noe som var en kombinasjon av markedsføring og salg brukt direkte til å påvirke lokalsamfunnet. Mellom det første og andre året på handelshøyskolen fant jeg en praksisplass i en sektor som lå LANGT utenfor komfortsonen min – programvare. Nysgjerrigheten min ble vekket fordi det føltes trygt nok å gå utenfor komfortsonen, om så bare i et par sommermåneder. Og tilfeldighetene spilte inn fordi akkurat denne praksisplassen lå innen gangavstand fra leiligheten min! Det virket som et opplagt valg! Jeg vendte tilbake etter handelshøyskolen fordi jeg visste at dette var et spennende område innen markedsføringsteknologi, med et enormt vekstpotensial både for virksomheten og meg personlig, og jeg grep enhver mulighet jeg så til å lære mer på dette feltet.
Det sies at feilene våre noen ganger kan være våre beste læremestre. Kan du dele en historie om den morsomste feilen du gjorde da du nettopp hadde begynt? Kan du fortelle oss hvilken lærdom du fikk av den?
En av de morsomste feilene jeg gjorde, var da jeg var i begynnelsen av 20-årene og hadde min første jobb etter universitetet. Jeg jobbet sent hos Røde Kors med å behandle donasjoner. Alle hadde gått hjem, og da telefonen ringte, svarte jeg fordi det var vinter i Rhode Island, og organisasjonen vår var alltid beredskapsklar ved husbranner om vinteren for å hjelpe ofrene med husly, klær og støtte til å komme seg på beina igjen. Derfor svarte vi alltid på telefonen. Men denne samtalen var fra en radioreporter, og de ønsket en offisiell direktesendt samtale for å gi innbyggerne råd om hvordan de kunne forberede seg på det kommende ekstremt kalde været. Jeg fikk panikk, men gjennomførte intervjuet og støttet meg på kunnskapen min som instruktør i friluftsliv. Rådene jeg ga, var ikke feil, men det var sannsynligvis heller ikke råd Røde Kors offisielt ville ha bidratt med. Senere i karrieren deltok jeg på utrolig gode medietreningskurs og forsøkte å hjelpe folk med å unngå å gjøre den samme feilen.
Hva føler du har vært ditt øyeblikk som «definerte karrieren»?
Jeg har hatt flere, og de har alle et lignende element – frykt. Jeg kunne ingenting om bedriftsprogramvare da jeg begynte, noe som var skremmende. Men jo mer jeg utsatte meg selv for nye utfordringer, desto raskere lærte jeg, og desto mer likte jeg påvirkningen jeg kunne ha. Da Adobe kjøpte selskapet jeg jobbet for, ble jeg satt inn i salgsfunksjonen. Bedriftssalgsteamet i Adobe er et svært velfungerende team, og følte jeg meg utenfor komfortsonen igjen … ja! Da jeg gikk over i en strategisk rolle og måtte dreie virksomheten inn i en ny kategori, følte jeg igjen den store risikoen for å mislykkes, og nok en gang lærte jeg å gi alt. Jeg fulgte ikke en rett og smal vei, noe som betydde at jeg stadig utsatte meg selv for situasjoner med høy karriererisiko og innslag av frykt. Gjorde jeg feil underveis – absolutt. Mislyktes jeg totalt – nei.
Kan du fortelle oss en historie om de vanskelige tidene du møtte da du først startet reisen din? Vurderte du noen gang å gi opp? Hvor hentet du drivkraften til å fortsette, selv om ting var så vanskelige?
Jeg tror det jeg har lært når jeg ser tilbake på teknologikarrieren min, er at mennesker som eksponerer seg selv og jobber hardt for å ha en påvirkning, alltid vil møte vanskelige tider. Jeg har opplevd at jeg ser på «gjøremålslisten» min og bryter sammen med en uutholdelig følelse av å være overveldet – altfor mange ganger. Den første reaksjonen min var bare å jobbe hardere. Men det viste seg at det bare gjorde det verre. I stedet var jeg så heldig å ha en erfaren leder som jeg etter hvert lærte å ta med listen min til, og han hjalp meg med å prioritere. Dette oppmuntret meg til å fortsette fordi det ga meg umiddelbar lettelse å vite at ikke alt på listen min er en prioritet, og at jeg ikke trenger å levere alt det kvartalet med 100 % perfeksjon.
Vi vil gjerne lære litt om selskapet ditt. Hvilket problem hjelper selskapet ditt med å løse? Hvordan hjelper selskapet ditt mennesker?
Jeg var nylig på jakt etter halstabletter – jeg reiser mye, og sugetabletter er et must mellom den sporadiske hosten og den konstante tørre luften på fly, flyplasser og hoteller. Jeg gikk tom og hadde ikke tid til å komme meg til apoteket, se på alternativer og få med meg en pose til reisen. Så jeg gikk til Amazon, søkte etter et merke jeg kjenner, og så et tilbud på to poser. Neste dag, da mannen min åpnet pakken, var det så mange sugetabletter at han lurte på om jeg forberedte meg på en ny pandemi. Dette var ikke produktet jeg hadde forventet. Mannen min spurte om jeg hadde sjekket prisen eller antallet tabletter per pose, men det hadde jeg ikke. Jeg ble flau og litt sint over at det ikke fantes nok korrekt informasjon til å sette den raske, transaksjonelle beslutningen min i riktig kontekst på denne kanalen. Kanskje jeg kunne ha sett produktet i kontekst hvis de hadde oppgitt størrelsen sammenlignet med det som er tilgjengelig på et vanlig apotek, eller hatt et bilde av posen foran en person. Jeg ville sannsynligvis ha returnert varen hvis dette hadde vært et større kjøp. Hvis det hadde vært et mer betydningsfullt produkt, kunne jeg til og med ha lagt igjen en negativ kundeanmeldelse eller kommentar på sosiale medier.
Hvert av øyeblikkene vi opplever når vi leter etter produkter – hver gang vi ser et produkt, ser vi etter historien om det. Vi ønsker å lære om det vil innfri forventningene våre. Merkevarer og forhandlere trenger hjelp til å skape og distribuere engasjerende produkthistorier gjennom alle kontaktpunktene i kundereisen. Det er dette problemet vi hjelper virksomheter med å løse. Og merkevarene/produsentene og distributørene/forhandlerne vi hjelper, opplever økt salg, færre returer, høyere fortjenestemarginer og større evne enn noen gang til å skifte raskt over til nye markeder eller nye veier til markedet.
Til syvende og sist hjelper vi mennesker med å ta bedre informerte beslutninger om produktene de velger å kjøpe. Når privatøkonomien er vanskelig, må folk finne de riktige produktene for de riktige situasjonene og ikke bli skuffet av forventninger som ikke stemmer overens med virkeligheten. Dette hjelper til syvende og sist også miljøet, fordi det reduserer returer og dermed også avfall, samtidig som det hjelper kjøperne med å bestemme hvordan de skal bruke pengene sine hos selskaper som skaffer varer på en ansvarlig og etisk måte.
Hvis noen ønsker å lede et flott selskap og skape flotte produkter, hvilken egenskap er viktigst at denne personen har, og hvilke vaner eller hvilken atferd vil du foreslå for å utvikle nettopp denne egenskapen?
Jeg må nok si nysgjerrighet. Jeg tror noen kommer inn med teoretisk kunnskap eller til og med tar med seg en oppskrift fra tidligere erfaringer og anvender denne lærdommen i den neste forretningskonteksten de befinner seg i. Men flotte selskaper og produkter er ofte et resultat av forstyrrelser – av at man utfordrer den teoretiske kunnskapen og de standardiserte oppskriftene. Nysgjerrighet får folk til å spørre «hvorfor» og deretter, viktigst av alt, lytte til ulike interessenter for å høre svarene deres. En nysgjerrig person fortsetter å stille spørsmål og kan deretter bruke tilbakemeldingene til å utforme en løsning som passer forretningskonteksten. Ja, de bruker teoretisk kunnskap og tidligere erfaringer til å fremskynde oppdagelsesprosessen og bearbeidingen av tilbakemeldinger. Men det er langt mindre sannsynlig at fantastiske gjennombrudd i virksomheten oppstår hvis man ikke er villig til å utfordre disse tingene ved å lytte til ulike perspektiver på spørsmålene sine.
La oss snakke om team. Hvilken strategi eller ramme for teamledelse har du funnet spesielt nyttig i produktutviklingsprosessen?
Når det gjelder produktutvikling, handler strategien for teamledelse som jeg setter høyest, om en strukturert innsamling av ulike synspunkter på oppgaven som skal løses. Jeg var så heldig å ta professor Clay Christensens kurs, som var sentrert rundt teoriene hans om disruptiv innovasjon i handelshøyskolen. Det endret grunnleggende måten jeg tenkte på problemløsning og teamstrukturer som støtter innovasjon. Og når produktteam skal utarbeide et veikart, er de første spørsmålene som må stilles: Hva er oppgaven som skal løses? Hva forsøker virksomheten å oppnå, og hva hindrer den i å gjøre det? Når kunder, markedsanalytikere, potensielle kunder, produktledere, produktdesignere og produktmarkedsførere bidrar med svar på disse spørsmålene, vil man til syvende og sist komme frem til en løsning som kanskje ligger utenfor den åpenbare veien, og som med større sannsynlighet er den beste løsningen for å lykkes.
Når du tenker på det sterkeste teamet du noen gang har jobbet med, hvorfor tror du at teamet fungerte så godt sammen, og kan du huske en anekdote som illustrerer dynamikken?
De beste teamene jeg har jobbet med, har alltid hatt tre ting til felles: samstemthet, tillit og respekt. Samstemthet er avgjørende, slik at hver enkelt vet hva som forventes av dem, og hvordan de skal samhandle med og være avhengige av de andre teammedlemmene. Deretter kommer tillit, fordi det alltid vil finnes situasjoner der selv de mest pålitelige personene ikke klarer å innfri forventningene. Teamet må derfor ha tillit til og vise overbærenhet overfor kollegene sine, slik at de vet at hvis de ikke strekker til, skyldes det sannsynligvis ikke manglende innsats, og at det må være andre ting som foregår. Til slutt er respekt et kritisk element, fordi ulike former for samspill knyttet til samstemthet og tillit blir enklere å opprettholde hvis personene har tillit til hverandre. En av måtene jeg vet at vi har et sterkt team på, er når jeg kan dra på ferie uten å bekymre meg for innboksen min, og det samme gjelder alle andre i teamet. Det er fordi vi er samstemte om hva som må gjøres, har tillit til at alt vil gå bra mens vi er på ferie, og respekterer at vi alle trenger tid borte fra arbeidet.
Hvis du bare hadde hatt ett programvareverktøy i arsenalet ditt, hvilket ville det vært, hvorfor, og hvilke andre verktøy mener du er kritisk viktige?
Jeg kan ikke lenger forestille meg en verden uten videokonferanser. Det er utrolig å kunne ha kontakt med mennesker over hele verden hver dag uten å måtte reise verden rundt hver dag. Kunne jeg brukt færre skjermer i livet mitt? Ja, men det har vært et stort produktivitetsløft å ha fleksibiliteten til å kommunisere virtuelt i tillegg til ansikt til ansikt. Jeg er også litt gammeldags, fordi jeg regner et annet verktøy som hjelper meg daglig, som en penn og notatbok. Å skrive (særlig gjøremålslister) gjør at jeg kan tenke og hjelper meg med å huske ting bedre. Ernæring er også avgjørende for meg … alle som deltar på morgenmøtet mitt, vil se meg med matcha-latte og grønnkålsmoothien min.
La oss snakke om nedetid. Hva er din foretrukne praksis eller rutine for å forebygge utbrenthet?
Tid med familien min, trening og natur. Jeg elsker morgenrutinen på hverdager hjemme hos oss, og setter stor pris på de gangene jeg får følge barna mine til skolen. Timene etter at arbeidsdagen er over og før barna legger seg, er de timene som gir meg mest påfyll. Og hvis jeg av en eller annen grunn ikke får gjennomført Peloton-turen min klokken 6 om morgenen, føler jeg meg mindre forberedt på å møte dagens utfordringer. I helgene er naturen et must. Å trekke meg bort fra skjermen og gå en tur i skogen, ta med barna på skileksjon og beundre snøen på trærne, eller tilbringe en langhelg i en hytte i skogen – det er rutinene som hjelper meg med å få perspektiv tilbake i livet og forebygge utbrenthet.
Basert på erfaringen din, hva er dine «5 trinn som trengs for å skape gode teknologiprodukter»?
- Definer jobben som skal utføres. Så mange B2B-programvareselskaper for virksomheter ser på et marked og lurer på hvordan de kan gjøre ting annerledes. Andre ser på en kategori og lurer på hvilke andre innovasjoner eller tilgrensende teknologier de kan utvide til, og slik vokser de. Atter andre ser på hva et stort programvareselskap mangler, og bygger et produkt som kan kjøpes opp av det store programvareselskapet. Jeg synes alle disse tilnærmingene er kortsiktige. Jeg foretrekker å studere mennesker og prosesser; jeg liker å forstå målene til ledere innen forretning og teknologi. Jeg vil observere hvordan virksomheten forsøker å nå målene sine, og finne ut om det er riktig tidspunkt å introdusere teknologi, hvordan den vil akselerere og forbedre jobben de prøver å utføre betydelig, og hjelpe dem med å nå målene sine.
- Definer løsningene virksomhetene bruker for å utføre denne jobben. Hvis jobben du ønsker å hjelpe selskaper med å utføre bedre, krever endring, må du vise selskapet hvordan forskjellen vil se ut. Ellers er det lite sannsynlig at de vil gå med på det.
- Definer den unike verdien du kan tilføre denne jobben for å forbedre resultatene for disse virksomhetene. Hvis løsningen du har utviklet, ikke gir eksepsjonell verdi, er det på tide å gå tilbake til tegnebrettet. Jobben som skal utføres, og som du har skapt, gir ikke unik verdi; det er på tide å gå tilbake til tegnebrettet. Det er én ting å gjøre en prosess på et bakrom raskere og mer effektiv; det er noe annet å trekke en direkte linje mellom denne forbedringen og resultater på øverste nivå i virksomheten.
- Ta det til markedet før det er klart, og vær villig til å forkaste, videreutvikle og endre kurs etter behov. Dette er både den skumleste og mest spennende delen. Å finne riktig tidspunkt for å lansere et nytt produkt eller en ny retning er risikofylt. Hvis du er for tidlig ute, er markedet kanskje ikke klart. Du kan gå glipp av et betydelig førsteforsprang hvis du er for sent ute. Du må balansere det å få nok tilbakemeldinger fra markedet med å lansere noe som kan endres og finjusteres for å passe behovene i det faktiske markedet.
- Finn raske seire underveis, og forsterk dem. Hvis du ikke klarer å samle inn, konsolidere, forstå og utnytte tilbakemeldinger og raskt endre kurs, er du kanskje ikke den rette personen til å bygge fremragende teknologi!
Er du for tiden fornøyd med status quo når det gjelder kvinner innen teknologi? Hvilke konkrete endringer mener du er nødvendige for å endre status quo?
For et spørsmål! Noen liker uttrykket fremgang fremfor perfeksjon. Men på dette området krever jeg perfeksjon og aksepterer ikke noe mindre. Så nei, situasjonen for kvinner innen teknologi i dag er ikke perfekt. Men vet du hva som er fint? At så mange flere menn er mer bevisste og ikke er redde for å ta ordet og gripe inn. Forleden dag trakk en mannlig alliert meg til side for å si at jeg aldri burde bli stående alene i et rom med en bestemt person jeg nettopp hadde møtt. Wow! Mer av det, takk.
Hvis du er del av toppledelsen eller VP i et selskap, veier stemmen din naturlig nok tyngre. Og siden det finnes flere mannlige ledere på C-suite-nivå og mannlige VPs, betyr det mye å være en alliert for kvinner, fargede eller andre marginaliserte personer. Å gjøre en forskjell er så enkelt som å forplikte seg til å gjøre noe støttende hver uke – be om at finalistene i et intervju skal være både menn og kvinner, ellers godkjenner du ikke ansettelsen; hvis kolleger planlegger et arrangement og det bare foreslås mannlige foredragsholdere, må du si fra og sørge for en endring; oppmuntre en kvinne til å takke ja til en jobb hun kanskje ikke føler seg klar for; be HR om en intern kartlegging av likelønn; velg en talentfull kvinne i selskapet som du kan veilede, og hjelp henne med å utvikle karrieren sin; følg med på kvinnene i møter, og legg merke til om de blir hørt, eller om de blir avbrutt eller oversett, og forsterk uttalelsene deres ved å si navnet deres og gjenta eller omformulere kommentarene deres.
Det er selvfølgelig fortsatt behov for systemiske endringer, som lovgivning som garanterer permisjon etter fødsel. Eller å sikre lik tilgang til barnepass av høy kvalitet for kvinner og foreldre i alle økonomiske situasjoner. Eller å gi kvinner lik tilgang til og mulighet til å skaffe finansiering til gründerprosjekter.
Men endringene som vil være mest umiddelbare og meningsfulle, vil bli realisert gjennom daglige handlinger og ord.
Finnes det en person i verden du gjerne skulle spist en privat frokost eller lunsj med, og hvorfor?
Marc Benioff. Klart, mannen er et geni. Han har bygget noe fantastisk hos Salesforce, og jeg vil høre direkte fra ham hva han opprinnelig så for seg for virksomheten og markedet. Jeg vil også gjerne lære om beslutningsprosessen hans. Jeg vil også gjerne fortelle ham at jeg tror jeg ser en enorm mulighet til å skape et marked som han kanskje ikke ser. Tror du Mark ville tatt imot en slik utfordring fra meg?
For mer innhold som dette, abonner på nyhetsbrevet til CPO Club.
