I produktledelse er funksjonsprioritering prosessen med å rangere og organisere funksjoner i et produkt basert på kundeverdi, forretningsmål, tidsbruk og kostnader samt teknisk gjennomførbarhet. Organisering er avgjørende for å lage et effektivt veikart for interessenter. Dette gjør det mulig for produktledere å fokusere på de viktigste funksjonene og ta bedre beslutninger om hvilke funksjoner som skal utvikles og lanseres i veikartet.
Produktledere trenger et system (dvs. et rammeverk for funksjonsprioritering) for å lære hvordan produktfunksjoner skal prioriteres, fordi de uten et slikt system lett kan bli overveldet og ta dårlige beslutninger.
Et system kan hjelpe produktledere med å sammenligne verdien av ulike funksjoner og ta informerte beslutninger om hvilke de skal jobbe med først. Det hjelper dem også med å håndtere tilbakemeldinger fra kunder og holde teamet samkjørt.
Datadrevet tenkning kontra magefølelse: Hva er best?
Når det gjelder beslutninger om produktfunksjoner, finnes det to hovedretninger: de som baserer seg på systemtenkning (eller datadrevet tenkning), og de som baserer seg på magefølelsen. Hva er best?
Det finnes ikke noe enkelt svar, ettersom begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper. Systemtenkning blir ofte sett på som mer objektiv og logisk, mens magefølelse vanligvis er raskere og enklere å handle ut fra.
Da jeg startet mitt forrige prosjekt, hadde vi en god følelse (magefølelse) av hvilke funksjoner kundene ønsket seg, men vi trengte en måte å prioritere denne listen på en meningsfull og kvantitativ måte for å løse kundens «smertepunkter» så effektivt som mulig. Først kunne jeg ta i bruk MoSCoW-metoden for å dele funksjonene inn i Må ha, Bør ha, Kan ha og Skal ikke ha, noe som gjorde det svært oversiktlig for interessentene. Deretter brukte jeg en vektet poengsum for disse funksjonene innenfor hver «kategori», slik at jeg kunne prioritere funksjonene i hver lansering fra høyest til lavest verdi for kundene.
Utfordringen er egentlig å få alle ned på jorda igjen, men på en måte som gjør at de føler seg vel med det. Når man snakker om prioritering, handler det egentlig om å etablere en felles forståelse … dette er visjonen vår, dette er ledestjernen vår.
Til syvende og sist er det viktig å bruke en blanding av både systemtenkning og magefølelse i produktstrategien. Systemtenkning hjelper deg med å unngå bekreftelsesskjevhet og ta mer objektive beslutninger, mens magefølelse kan hjelpe deg med raskt å identifisere og handle på muligheter. Her er rammeverkene for funksjonsprioritering du kan bruke som hjelp:
- Vektet poengsum
- RICE-metoden
- Verdi kontra innsats
- Kano-modellen
- Historiekartlegging
- MoSCoW-metoden
- Prioritetspoker
- Mulighetsrammeverk
- Produkttreet
- Kostnad ved forsinkelse
- Kjøp en funksjon
- ICE-poengmodell / poengkort
- KJ-metoden
- Vektlagt korteste jobb først
- Rammeverk for begrensninger
- Slik velger du riktig rammeverk: sammenligningstabell
1. Vektet poengsum
Det finnes flere ulike måter å prioritere funksjoner på, men den vanligste er å bruke en vektet poengmodell. I dette systemet får hver funksjon en poengsum basert på hvor viktig den er, og hvor godt den oppfyller brukerens behov. Poengsummene legges deretter sammen, og funksjonene rangeres etter prioritet (høyere poengsum = større verdi for kunden).
Vanligvis bruker dette rammeverket en skala fra 1 til 10, men ulike skalaer kan benyttes så lenge skalaen brukes konsekvent.
En annen vanlig metode er å multiplisere poengene med faktorer som representerer en vekting av organisasjonens prioriteringer. Det vil si at funksjoner knyttet til gratis prøveperioder kan få 50 %, funksjoner som øker kundebevaringen kan få 30 %, og funksjoner som øker inntektene kan få 20 %. En funksjon knyttet til prøveperioden med 6 poeng kan dermed være verdt 3 poeng (6 poeng X 0,5) i forhold til faktoren, mens en funksjon knyttet til kundebevaring med 10 poeng også er verdt 3 poeng (10 poeng X 0,3).
Bruken av et vektet poengsystem er viktig for prioritering av funksjoner fordi det gir en mer nøyaktig fremstilling av hvor viktig hver funksjon er. Dette er viktig fordi det sikrer at de viktigste funksjonene får den oppmerksomheten de fortjener, og omvendt.
Et vektet poengsystem bidrar til å sikre at produktplanen følges, og at funksjoner leveres i tide.
Slik implementerer du det vektede poengsystemet:
- Gi funksjonene en poengverdi (vanligvis 1–10)
- Avgjør om du skal bruke en faktor (se eksempelet ovenfor)
- Sorter og prioriter i synkende rekkefølge
Når du bruker det vektede poengsystemet, bør du vurdere om kompleksiteten i funksjonene kan fanges opp av poeng- og/eller faktorsystemet. Hvis organisasjonen ikke har en god “produktforståelse” av hvilke funksjoner som generelt er mer verdifulle enn andre funksjoner, bør en annen metode brukes.
2. RICE-metoden
Akronymet RICE står for:
- R: Rekkevidde – hvor mange personer vil kunne bruke funksjonen?
- I: Påvirkning – hvor stor påvirkning vil funksjonen ha?
- C: Sikkerhet – hvor sikre er vi på påvirkningen?
- E: Innsats – hvor mye innsats kreves for å implementere funksjonen?
Målet er å beregne en RICE-poengsum som kan brukes i prioriteringsprosessen, og som hjelper produktledere med å fokusere på de viktigste funksjonene. Det bidrar til å sikre at produktet lykkes og oppfyller kundenes behov.
Intercom var opprinnelig pioneren bak RICE-rammeverket. Du kan lese alt om det på bloggen deres.
3. Verdi kontra innsats
Matrisen for verdi kontra innsats hjelper deg med å veie fordelene ved en bestemt funksjon opp mot arbeidsmengden som kreves for å implementere den. Dette er en viktig vurdering, siden den kan hjelpe deg med å sørge for at du fokuserer innsatsen på funksjonene som vil gi kundene størst verdi.
En annen viktig faktor å vurdere er hvordan en funksjon vil påvirke andre deler av produktet. Vil det å legge til denne funksjonen kreve oppdateringer av andre deler av produktet? I så fall må også disse oppdateringene prioriteres. Det er også viktig å vurdere hvordan en funksjon vil påvirke teamets evne til å oppfylle andre forpliktelser. Å legge til en ny funksjon kan kreve ekstra ressurser, noe som kan påvirke evnen til å overholde frister for andre funksjoner.
Have an account? Log In
4. Kano-modellen
Kano-modellrammeverket bygger på ideen om at det finnes ulike typer kundebehov, som kan deles inn i tre kategorier: grunnleggende behov, ytelsesbehov og begeistringsbehov.
Kano-modellen kan brukes til å prioritere funksjoner basert på kundens behov.
- Grunnleggende behov er behov som er nødvendige for at produktet skal fungere.
- Ytelsesbehov er behov som forbedrer produktets ytelse.
- Begeistringsbehov er behov som gjør produktet mer behagelig å bruke.
5. Brukerhistoriekartlegging
Rammeverket for brukerhistoriekartlegging organiserer funksjoner i et hierarkisk trediagram som viser avhengighetene mellom dem.
Det første trinnet i brukerhistoriekartlegging er å opprette en backlogg over alle funksjonene som må prioriteres. Dette kan gjøres ved å idémyldre med teamet, gå gjennom tilbakemeldinger fra kunder eller se på data fra analyseverktøy.
Når du har listen over backloggelementer, kan du bruke lapper på en stor, tom vegg eller en tavle. Deretter kan teammedlemmene plassere lappene etter behov for å bygge «historien». Dette gjør det mulig for teammedlemmene å bryte ned funksjonsforespørsler, ta produktbeslutninger og utvikle en visuell oversikt over brukerhistoriene.
Et eksempel fra virkeligheten på brukerhistoriekartlegging er da jeg solgte et av selskapene jeg var med på å grunnlegge, BankerBox, til SS&C Intralinks. Vi gjennomførte en grundig gjennomgang på tvers av ledelses-, produkt-, utviklings- og designteamene for å identifisere brukerhistoriene i produktet helt fra grunnen av og kvalitetssikre dem.
Du kan lære mer om brukerhistoriekartlegging i denne artikkelen.
Svært nært knyttet til brukerhistoriekartlegging er rammeverket for kritisk sti. Disse to kan til en viss grad brukes om hverandre.
6. MoSCoW-metoden
MoSCoW-metoden er et rammeverk som hjelper produktledere med å avgjøre hvilke funksjoner de skal jobbe med først. Rammeverket bygger på fire prioriteringer: MUST, SHOULD, COULD og WON'T.
- MUST-funksjoner er de viktigste og må implementeres så snart som mulig.
- SHOULD-funksjoner er også viktige, men kan implementeres senere.
- COULD-funksjoner er mindre viktige, men kan implementeres hvis tiden tillater det.
- WON'T-funksjoner er ikke viktige og bør ikke implementeres.
Som ledende produktleder er MoSCoW-metoden et av mine favorittverktøy for produktprioritering. Jeg liker å kopiere de relevante historiene til lapper i Miro og la interessentene samarbeide med meg mens vi plasserer elementene i rutenettet for MoSCoW-metoden.
Tips: En god måte å gå grundig til verks i funksjonsprioriteringsprosessen på er å ta resultatene fra ett rammeverk og deretter bruke dem på nytt i et annet rammeverk. Dette er en god kvalitetssjekk.
7. Prioritetspoker
Et rammeverk for prioritetspoker bygger på ideen om å bruke en kortstokk til å rangere funksjoner.
Det første trinnet i bruken av rammeverket Priority Poker er å lage en liste over funksjoner. Når du har en liste over funksjoner, må du tilordne en verdi til hver funksjon. Verdien kan baseres på hva som helst, men den baseres vanligvis på hvor viktig funksjonen er for produktets suksess.
8. Rammeverket for mulighetspoeng
Rammeverket for mulighetspoeng tar også hensyn til funksjonens forretningsverdi og hvor gjennomførbart det er å implementere den. Dette gjør det til en mer nøyaktig og effektiv måte å prioritere funksjoner på.
Et annet lignende rammeverk som ikke omtales i denne artikkelen, men som er nært knyttet til mulighetspoengberegning, er rammeverket for attraktivitet, gjennomførbarhet og levedyktighet, eller DFV-rammeverket.
9. Produktreet
Rammeverket for produktreet er viktig for prioritering av funksjoner fordi det gir en måte å visualisere produktet og alle funksjonene det inneholder på. Dette kan bidra til å sikre at alle funksjoner tas med i vurderingen, og at de viktigste funksjonene prioriteres.
Det finnes flere ulike måter å prioritere funksjoner på med rammeverket for produktreet. Én måte er å ta utgangspunkt i hvor viktig funksjonen er for kunden. Dette kan fastslås ved å snakke med kundene og forstå behovene deres. De viktigste funksjonene vil være de som løser kundens største problemer.
10. Kostnaden ved forsinkelse
Rammeverket for kostnaden ved forsinkelse bruker forretningsverdi til prioritering og fokuserer på funksjonens verdi, risikoen forbundet med å utsette implementeringen av den, og hvilken innvirkning den vil ha på brukeropplevelsen. Det er viktig at produktledere vurderer alle disse faktorene når de tar beslutninger om hvilke funksjoner som skal prioriteres.
I likhet med rammeverket for kostnaden ved forsinkelse er et annet alternativ å bruke rammeverket for avkastningspoengkort.
11. Kjøp en funksjon
Spillet «Kjøp en funksjon» gir deg en morsom mulighet til å tenke over verdien av hver funksjon og hvordan den påvirker kunden. Det bidrar til å sikre at du fokuserer på de riktige funksjonene, og at kundene får det de trenger.
Det finnes flere ulike måter å spille kjøp-en-funksjon-spillet på. Én måte er at hver person i gruppen skriver ned en liste over funksjoner som de mener er viktige. Deretter bytter hver person på å kjøpe funksjoner fra de andre i gruppen. Personen som kjøper flest funksjoner, vinner.
12. ICE-poengmodell / poengkort
ICE-poengmodellen eller ICE-poengkortet er populært fordi det tar hensyn til en funksjons påvirkning, sikkerhet og hvor enkelt den kan implementeres, for å fastslå prioriteten. Dette kan bidra til å sikre at funksjoner med stor påvirkning prioriteres foran funksjoner med mindre påvirkning, samtidig som gjennomførbarheten av implementeringen tas i betraktning.
Eksempel på ICE-poenggivning av HYGGER
13. KJ-metoden
KJ-metoden er også kjent som sorteringsmetoden, matrisemetoden og metoden for parvise sammenligninger.
Når KJ-metoden brukes, begynner en gruppe personer med å lage en liste over funksjoner gjennom idémyldring. Hver funksjon skrives deretter på et eget kort eller ark. Kortene blandes, og hver person i gruppen trekker to tilfeldige kort. De to funksjonene på kortene sammenlignes, og personen velger den funksjonen de mener er viktigst. Denne prosessen gjentas deretter for alle parene av funksjoner.
Det siste trinnet er å gruppere funksjonene etter hvilke som har fått flest stemmer. Funksjonene i hver gruppe prioriteres deretter basert på viktighet.
14. Vektet korteste jobb først
Rammeverket vektet korteste jobb først (eller WSJF) er en populær teknikk som tildeler hver funksjon en vekt og deretter rangerer funksjonene etter vekten. Funksjonene med høyest vekt prioriteres først. Selv om det finnes ulike måter å tildele vekter på, er beste praksis å beregne kostnaden ved forsinkelse (CoD) og dele på jobbens størrelse (innsatsnivå (LOE)).
Funksjoner som skaper mest verdi (høyest kostnad ved forsinkelse) på kortest mulig tid, vil gi best “valuta for pengene” ved prioritering av funksjoner.
WSJF er attraktivt fordi det gir en tydelig indikasjon på hvilke funksjoner som er viktigst. Det kan imidlertid være vanskelig å fastsette vekten for hver funksjon. Én måte å gjøre dette på er å vurdere funksjonens verdi for kunden og deretter tildele en vekt som gjenspeiler denne verdien.
More Articles
15. Rammeverk for begrensninger
Rammeverket for begrensninger hjelper produktledere med å tenke på hvordan de kan prioritere funksjoner ved å ta hensyn til de ulike begrensningene de står overfor. Dette kan være en god måte å kategorisere grunnleggende funksjoner for en MVP på.
Det første trinnet er å identifisere begrensningene du står overfor. Dette kan omfatte ting som tid, budsjett eller ressurser. Det er viktig å være spesifikk når du identifiserer begrensningene, slik at du kan rangere dem nøyaktig senere.
Det neste trinnet er å rangere begrensningene. Dette kan gjøres ved ganske enkelt å tildele hvert krav et prioritetsnummer. Alternativt kan du bruke et vektet rangeringssystem, der elementer med høyere prioritet får en høyere vekt.
Det siste trinnet er å prioritere funksjonene. Dette kan gjøres ved å rangere dem etter hvor viktige de er, og deretter velge ut de få viktigste funksjonene du ønsker å fokusere på.
Slik velger du riktig rammeverk: sammenligningstabell
Det er avgjørende for produktstyringsprosessens suksess å velge riktig rammeverk for funksjonsprioritering. Det finnes en rekke tilgjengelige rammeverk, og hvert av dem har sine egne styrker og svakheter. Den viktigste faktoren ved valg av rammeverk er å sikre at det oppfyller organisasjonens spesifikke behov.
Noen faktorer du bør vurdere når du velger et rammeverk, er:
- Organisasjonens kultur og verdier
- Bransjen og markedet produktet befinner seg i
- Produktets fase i livssyklusen
- Ressursene som er tilgjengelige for produktstyringsteamet
| Rammeverk | Brukes til | Velg når | Ulemper |
| Vektet poengberegning | Raskt fastslå prioritetsrekkefølgen for funksjonssett | Du trenger en rask og omtrentlig måte å prioritere lignende funksjoner på | Tar ikke hensyn til risiko eller forretningsmål. Det kan være vanskelig å sammenligne urelaterte funksjoner |
| RICE-metoden | Prioritere et stort antall funksjoner | Du har flere interessenter med sterke meninger | RICE er tidkrevende, krever høy grad av disiplin, og dataene som trengs, er ikke alltid tilgjengelige |
| Verdi kontra innsats | Kvantifisere ELLER kvalifisere funksjoner raskt | Samkjøre interessenter ved å oppnå enighet om hvordan funksjoner skal prioriteres | Kan være utsatt for systematiske feil og er vanskelig å skalere med et stort antall interessenter |
| Kano-modellen | Forstå hvordan kundene oppfatter relativ verdi | Identifisere mulige tillegg eller forbedringer | Tar ikke hensyn til innsats, risiko eller forretningsmål |
| Historiekartlegging | Få en tydelig oversikt over de kritiske elementene brukerne trenger for å utføre «oppgaven» sin | Du trenger et helhetlig bilde av brukerreisen for en bestemt funksjon | Noen ganger er det vanskelig å få et nøyaktig bilde av sluttbrukeren. Det kreves en dyp forståelse av akseptansekriteriene |
| MoSCoW-metoden | Kommunisere kriterier for lansering | Du er usikker på hva som må inkluderes i et produkt eller en lansering | Fastsetter ikke prioriteringer eksplisitt, men grupperer dem bare i kategorier |
| Prioriteringspoker | Det er vanskelig å rangere funksjoner langs én enkelt dimensjon | Du trenger å fjerne skjevheter. Ranger først etter nytte og deretter etter kostnad | Enkelheten kan gjøre at de underliggende forretningsmålene og helhetsbildet av produktet får mindre betydning |
| Mulighetsrammeverk | Visualisere prioritering i et diagram. | Identifisere innovative ideer og løsninger på vanlige problemer | Betydningen og verdien av en funksjon kan lett overvurderes eller undervurderes |
| Produktets tre | Samarbeide med kunder for å få en forståelse av hvor de ønsker å se investeringer i produktet | Du ønsker å prioritere funksjoner sammen med kunder på en strukturert måte | Forenklet, brukes vanligvis for å få en generell retning fremfor kvantitativ prioritering |
| Forsinkelseskostnad | Rangerer ideer etter påvirkning og risiko | Du veier flere faktorer og/eller en lang liste over mulige problemer som skal løses | En mer kompleks modell krever enighet om funksjonens verdi, forståelse av risiko og hvordan en forsinkelse kan påvirke helhetsbildet |
| Kjøp en funksjon | Få en liste over funksjoner som skal prioriteres når «komitédesign» dominerer prioriteringsarbeidet | Tvinger interessenter til å «velge» hvilke funksjoner som skal leveres, blant mange alternativer | Skalerer ikke like godt når man prioriterer på tvers av et stort antall team og mer enn ett produkt eller funksjonssett |
| ICE-poengmodell | Prioritere på en rask og enkel måte, samtidig som tilnærmingen gir en høy grad av kvantifisering | Gi team en rask måte å prioritere på og skape fremdrift, samtidig som det åpnes for felles enighet | ICE-poengmodeller befinner seg ofte i en gråsone; de kan være svært subjektive, ettersom resultatene kan endres avhengig av hvem du spør, og når |
| KJ-metoden | Oppnå enighet raskt når kvalitative og kvantitative data er tilgjengelige | Få interessenter til raskt å fastsette de viktigste prioriteringene | Hvis for mange team er involvert, og det ikke finnes en tydelig «begrensning» for ressursene, kan det være vanskelig å hente ut så mye verdi som mulig fra rammeverket |
| Vektet korteste jobb først | Stille de «riktige» spørsmålene om prioritering av kunde- og ikke-kunderettede elementer | Kognitive skjevheter er for sterke, og du ønsker å etablere et felles utgangspunkt. Forretningsbehovene og skalaen er avgjørende | Krever mye matematikk. Kan være svært tidkrevende. Krever stor innsats for å «justere» formelen |
| Begrensningsrammeverk | Prioritere funksjoner basert på «begrensninger» fremfor «verdi» | Når tid og innsatsnivå kan kvantifiseres, kapasiteten er forutsigbar, eller resultat- og tapsdata for budsjettet er tilgjengelige | Kan overse forretningspåvirkning og samkjøring for funksjoner. Denne tilnærmingen fokuserer sterkt på begrensninger i stedet for forretningsverdi |
Konklusjon
Når et rammeverk er valgt, er det viktig å holde seg til det. Konsistens er avgjørende når funksjoner skal prioriteres, ettersom det gir bedre sammenligning og forståelse av avveiningene. Prioriteringen bør også vurderes på nytt regelmessig, siden organisasjonens og produktets behov kan endre seg over tid.
Det er viktig at produktteam ofte måler resultatene fra produktutviklingen og måltallene for å sikre at mulige funksjoner og nye funksjoner som utvikles, oppnår ønsket kundetilfredshet. Bruk av et rammeverk eller en prioriteringsprosess kan være svært vitenskapelig, men når alt kommer til alt, handler det om tilbakemeldinger fra kundene. Du må spørre deg selv: Gir arbeidet vårt med å prioritere produktet resultater, basert på tilbakemeldingene fra markedet?
Tips: En flott måte å kommunisere med kunder om mulige funksjoner og nye funksjoner på, er gjennom et verktøy som heter Intercom. Det er en liten widget som muliggjør kommunikasjon med brukerne i sanntid, begge veier.
Husk at funksjonsprioritering bare er én del av ansvarsområdene til en overordnet produktledelsesorganisasjon. Hvis du vil lære mer om produktledelse, kan du lese denne nybegynnerguiden.
Også verdt å sjekke ut:
- 8 beste praksiser for funksjonsflagg du bør kjenne til
- Produktprising: Verdibasert strategi, programvarepaketering og mer
- Livssyklus for programvareutgivelser (SRLC): Forstå de 6 hovedfasene
- Slik skriver du effektive utgivelsesnotater for programvare som begeistrer brukerne
- Verktøy for håndtering av programvareutgivelser
