Menneskene først, KI-smart: Slik skalerer flotte organisasjoner

Den største konkurransefordelen i dagens næringsliv er ikke teknologi – det er hvor intelligent du bruker menneskene dine. Kunstig intelligens (AI) kan forsterke denne fordelen, men bare når menneskene kommer først. Det skyldes at systemer kan kopieres over natten, mens et sterkt og engasjert team fortsatt er det eneste fortrinnet konkurrentene dine ikke kan stjele.

En klok mentor sa en gang til meg at AI bare er nyttig når den brukes intelligent. Fjern den intelligente bruken – av AI eller de fleste produkter – og det som står igjen, er enten ubrukelig eller en belastning. Selv en tannbørste er farlig hvis den brukes feil.

Stiller vi de riktige spørsmålene?

Når vi spør om AI er den nye revolusjonen, om den kommer til å halvere arbeidskostnadene våre, eller om den kommer til å ta jobbene våre fra oss, stiller vi feil spørsmål. 

Det er på høy tid at vi husker at AI fortsatt er i startfasen når det gjelder rollen i næringsliv og samfunn, at pendelen alltid svinger, at det nye nesten alltid finner en balanse og et samspill med det som allerede finnes, og at AI faktisk ikke på egen hånd vil forvandle menneskeheten til romvesener med to hoder, akkurat som tidligere innovasjoner som telefonen og internett heller ikke gjorde. 

Det er bare mennesker som kan forvandle et samfunn. Forholdet mellom samfunnet og AI i dag er en tidlig forelskelse, ikke et ekteskap, og det har all lidenskapen og ubalansen som kjennetegner den første kjærligheten.

Fjern AI, og du har … en verden uten AI. Fjern vaskemaskiner, og du har en verden med hauger av skittentøy og vaskebrett. Fjern det elektriske lyset, og du har et helt samfunn som står i kø for å kjøpe stearinlys. Men hva sitter du igjen med når du fjerner menneskene?

Ingenting, det er det du sitter igjen med. En hylende, tom verden full av inaktive datamaskiner, stille vaskemaskiner og fjell av ubrukte stearinlys.

Det er derfor menneskene alltid kommer først, hvorfor de alltid vil være det viktigste, og hvorfor du som leder bør bruke den siste kronen og den siste resten av innsatsen din på menneskene dine. Hvem som helst kan kopiere IT-systemet ditt, kjøpe den samme AI-en som du kjøpte, bruke samme merke vaskemaskin eller energieffektive belysning. Men ingen kan kopiere menneskene dine – med mindre du leder dem så dårlig at du mister dem – og derfor vil mennesket alltid være det siste virkelige konkurransefortrinnet du har i næringslivet.

Når kortsiktigheten er så blendende at vi blir blinde for det langsiktige

Kloke mennesker og sunn teamdynamikk er også nøkkelen til intelligent bruk. Vi må alle forstå nye teknologier som AI etter hvert som de utvikler seg, og ingen foreslår at vi skal ignorere AIs rolle i organisasjonsbygging, like lite som vi bør gå tilbake til stearinlys og vaskebrett. Men riktig oppbygging av selskaper, team og små og store organisasjoner krever menneskelig samarbeid fremfor alt annet. 

Jeg har selv sett denne dynamikken utspille seg gang på gang hos kunder der vi gjennomførte teambaserte programmer for organisasjonsendring, blant annet IBM, Toyota, olympiske lag og Utenriksdepartementet.

Teknologidebatten er opphetet nettopp fordi definisjonene ikke er omforente. De fleste organisasjoner har et kortsiktig syn på hvor intelligent AI er når det gjelder skalering, oppbygging og gjenoppbygging av organisasjoner, uansett hva de sier. Akkurat nå i historien er de forelsket i det kortsiktige løftet om store besparelser i arbeidskostnader, den klart største utgiftsposten for nesten alle virksomheter. 

Forventning versus virkelighet versus etterpåklokskap

Dette utopiske synet – unnfanget mer i håp enn i omtanke – vil vise seg å være mer komplisert enn folk forventer, akkurat som automatisering viste seg å være uventet krevende da vevstolen erstattet tusenvis av arbeidere på 1880-tallet. Teknologien kom, men ikke med mirakuløs enkelhet. Arbeidsgiverne glemte at vevstoler var dyre, gikk lett i stykker, produserte null når de først gikk i stykker, hele tiden ble avløst av nyere modeller, var vanskelige å bygge om når markedene endret seg, og fortsatt krevde mange mennesker for å vedlikeholdes og betjenes. 

Igjen fikk jeg personlig erfare dette konseptet hos en kunde, en stor kjøretøyprodusent, da de slet med å opprettholde produksjonen samtidig som de bygget om automatiserte og robotiserte produksjonslinjer for å holde tritt med skiftende modeller.

Arbeidstakere er på sin side ikke opptatt av hvor mye penger selskapet håper å spare, men er i stedet mer bekymret for jobbene sine. De ser AI-argumentet fra et helt annet perspektiv, der de ikke får noen lettelse i det hele tatt fra arbeidspresset og tidsfristene, men ganske enkelt øker produksjonsvolumet i løpet av de samme arbeidstimene, under lignende forhold og sannsynligvis med færre jobber – slik forgjengerne deres gjorde i veveriet. I det siste har jeg snakket med mange mellomledere som er fanget i denne situasjonen, overveldet av fulle e-postinnbokser og innkurver, samtidig som jobbene deres er truet.

La oss være ærlige med oss selv …

Drømmen om å få samme lønn for mindre arbeid fordi arbeidet er automatisert, er en luftspeiling som er like gammel som arbeidsplassen selv. Det gir ganske enkelt ingen økonomisk mening for arbeidsgiveren å gjøre det. Arbeidsgivere vil alltid ønske å hente ut størst mulig arbeidsmengde for minst mulig investering i lønnskostnader, av samme grunn som et vannglass alltid fylles til randen igjen når det senkes ned i en bøtte. Glasset fylles ikke på magisk vis bare halvveis fordi bøtten har endret seg. Og det finnes en endeløs forsyning av fulle bøtter i alle selskaper. 

Smarte organisasjoner vet dette. De vet også at alle organisasjoner puster, uavhengig av teknologi, og hovedsakelig som følge av markedskrefter. Noen dager trekker de pusten inn og ansetter flere medarbeidere for å påta seg nye eller utvidede oppgaver. Andre dager puster de ut og reduserer bemanningen for å bli slankere i møte med nye utfordringer eller endrede omstendigheter.

Denne prosessen med inn- og utpust er vedvarende, og kloke strategiske ledere ser og planlegger for den, i stedet for å få panikk ved hvert inn- og utpust. Ingen vet hva den kortsiktige nettoeffekten av AI egentlig vil bli – vil antallet jobber til syvende og sist øke eller synke? – og de forstår de langsiktige effektene enda mindre.

Hvis du noen gang har sett Venus Williams spille tennis, vet du hvordan kloke organisasjoner håndterer denne virkeligheten. Venus var på høyden av karrieren en spiller som holdt seg midt på banen, noe som betyr at hun søkte mot midten av banen for å ha maksimal fleksibilitet og like lang avstand å bevege seg uansett hvor ballen landet. 

Smarte ledere håndterer et ustabilt, omveltende og svært fraktalt miljø ved å utvikle organisasjonene sine i balanse mellom kravene til oppgaver og intellekt på den ene siden, og ånd og følelser på den andre. Oppgaver og intellekt er avgjørende for å finne ut av de daglige jobbene og «støyen» i virksomheten, men ånd og følelser er avgjørende for menneskenes behov, lojalitet, det å beholde dem og optimalisering av innsatsen deres. Når rivaliserende spillere tapte mot Venus Williams, var det nesten alltid fordi de glemte balansen på midten av banen og ble «sittende fast» i det ene eller andre hjørnet av banen, slik at de lot seg komme for langt unna spillet til å kunne reagere fleksibelt.

Fokuser på allierte … de ekte allierte

Hold deg derfor unna tåpelige diskusjoner om hvorvidt AI er bra eller dårlig. Virkeligheten er at teknologien er her. Og den andre virkeligheten er at menneskene dine er langt viktigere – det har de alltid vært. Når du skalerer, kalibrerer og tilpasser organisasjonen din for å håndtere presset fra endringer i myndighetenes føringer, kostnadskontroll, skiftende markeder og forskjellen mellom virkelighet og haussing av nye og gamle teknologier som AI, bør du spille på midten av banen. 

Ta imot gode råd fra de gode medarbeiderne dine – dem du har beholdt ved å investere tungt i dem – så vil du klare å beholde en posisjon der du kan bevege deg mot spillet uansett hvor markedsdynamikken ender opp. Du kommer selvsagt til å bruke teknologi for å hjelpe deg med det, men husk at teknologi er en god tjener og en dårlig herre.

Invester, invester, invester i mennesket. Jeg lover at resultatene vil forbløffe deg.

Abonner for mer

Ikke glem å abonnere på nyhetsbrevet vårt for flere ressurser og veiledninger om produktledelse, samt de nyeste podkastene, intervjuene og annen innsikt fra ledere og eksperter i bransjen.