I dag identifiserer bare rundt 1 av 4 ansatte i teknologibransjen seg som kvinner. Så hva skal til for å skape en vellykket karriere som kvinne i teknologibransjen? I denne intervjuserien kalt Kvinner i teknologibransjen har vi snakket med suksessrike ledere i teknologibransjen for å dele historier og innsikt om hva de gjorde for å skape blomstrende karrierer. Vi diskuterer også trinnene som kreves for å skape et godt teknologiprodukt. Som en del av denne serien snakket jeg med Celia Wanderley, CTO i AltaML.
Celia har bachelor- og mastergrader i informatikk og over 25 års erfaring med teknologi, forretningsvirksomhet og ledelseskonsulenttjenester, inkludert ledende stillinger på toppledernivå. Hun har solid kompetanse innen digital transformasjon, virksomhetsarkitektur, data- og løsningsarkitektur, strategisk planlegging, leveranse av IT-tjenester samt program- og prosjektledelse, i tillegg til omfattende erfaring med ledelse og leveranse av store og komplekse teknologiske transformasjonsprogrammer. Før hun begynte i AltaML, arbeidet Celia for Deloitte Consulting innen tjenesteområdet teknologistrategi og -transformasjon, og hun var med på å lede arkitekturpraksisen for Deloitte Canada.
Tusen takk for at du deltar i denne intervjuserien! Før vi går i gang, vil leserne våre gjerne bli bedre kjent med deg. Kan du fortelle oss en historie om hva som førte deg inn på akkurat denne karriereveien?
Det er nok verdt å starte med litt kontekst og perspektiv. Jeg vokste opp i Brasil, i en av landets fattigste delstater. Alle besteforeldrene mine var bønder, og bare noen få av tantene og onklene mine hadde tilgang til videregående utdanning. Det ble derfor opp til min generasjon å sikte mot høyere utdanning.
I en familie med søskenbarn etter 20 søsken på farssiden og sju på morssiden var jeg en av de første som fullførte universitetet. Grunnen til at denne konteksten er viktig, er at presset på meg var ekstremt stort da tiden kom for å velge karrierevei. Ettersom jeg alltid hadde gjort det godt på skolen i alle fag, var det store forventninger om at jeg skulle søke medisinstudiet – dette kunne ikke ha vært lenger unna interessene mine.
Selv om jeg likte de fleste fagene svært godt, var det i matematikk og fysikk jeg fant lysten til å gå i dybden. Til å begynne med ønsket jeg å studere ingeniørfag – helt til jeg fikk muligheten til å høre et foredrag holdt av en informatikkprofessor på videregående skole. Han viet hele foredraget til kunstig intelligens, og jeg ble fascinert. Det morsomme her er at jeg aldri hadde tatt i en datamaskin i hele mitt liv … så jeg tok et sprang i troen på at dette var et fagfelt jeg ville være villig til å vie hele yrkeslivet mitt til.
Kan du dele en historie om en morsom feil du gjorde da du var helt i begynnelsen, og hvilken lærdom du fikk av den?
Feil er en iboende del av reisen, og uansett om det er når vi nettopp har begynt eller når vi har flere tiår med erfaring, fortsetter vi å gjøre dem! Jeg antar at det er det som gjør reisen interessant – altså det faktum at det alltid er mer å lære.
Når jeg likevel leter i minnene, har jeg vanskelig for å huske den «morsomste» feilen, men kanskje det finnes noen «pinlige»?
Gjennom hele livet har jeg vært ganske følelsesladet; jeg er typen som gråter når jeg ser en TV-reklame. Det har blitt bedre med alderen, men ikke med så veldig mye. Jeg husker én anledning da jeg arbeidet sammen med masterveilederen min, og han ga meg noen svært saklige tilbakemeldinger på et arbeid jeg hadde fullført. Jeg husker at jeg gråt foran ham, og deretter gråt enda mer fordi jeg var så flau over at jeg gråt.
Da jeg begynte å se tilbake på dette og forsøke å forstå hvorfor det hadde skjedd, hjalp det meg virkelig med å få perspektiv. Lærdommen jeg fikk, var at jeg hadde et område jeg måtte utvikle dersom jeg skulle ha noen sjanse til å få en vellykket karriere og, helt ærlig, et lykkelig liv. Liv og karrierer innebærer risiko, utfordringer og fiaskoer. Hvis jeg skulle stenge meg ute fra disse erfaringene fordi jeg ikke taklet konstruktive tilbakemeldinger, ville det bety at jeg gikk glipp av altfor mange muligheter.
Hva føler du har vært det avgjørende øyeblikket i karrieren din? Vi vil gjerne høre om opptakten, hva som skjedde, og hvilken innvirkning det fikk på livet ditt.
På noen måter føler jeg at det var flere, men jeg vil velge ett å snakke om her, i håp om at det kan hjelpe andre.
Etter at jeg immigrerte til Canada, hadde jeg en jobb som viste seg å være svært annerledes enn jeg hadde forestilt meg, og jeg var ganske ulykkelig. Ironisk nok var stillingsbeskrivelsen perfekt, søknadsprosessen svært konkurransepreget, og lønnen og arbeidsforholdene nesten vanskelige å tro på for en nyankommen immigrant. Jeg følte meg utrolig heldig som hadde blitt valgt ut.
Etter hvert som misnøyen med jobben vokste, dukket det opp en svært spennende mulighet, og det var mannen min som gjorde meg oppmerksom på den. Jeg avviste den raskt fordi stillingsbeskrivelsen fremhevet kunnskap om en bestemt teknologi som et krav, og jeg hadde aldri arbeidet med den før. Jeg var klar til å fortsette som før og la muligheten gå fra meg. Det måtte andre mennesker stille spørsmål ved valget mitt før jeg innså realitetene, siden det verste som kunne skje, var at jeg ikke ble valgt.
Det viste seg at jeg søkte og konkurrerte ikke bare med eksterne kandidater, men også med en intern kandidat som opprinnelig skulle bli valgt. Til slutt fikk jeg jobben. Det viste seg å bli en fantastisk erfaring, der jeg møtte fantastiske og utrolig intelligente mennesker. Dette kapittelet i livet mitt førte meg inn i det jeg anser som fase to av karrieren min. Det var en enorm lærdom om å ta risiko og bygge selvtillit, siden så mange av ferdighetene våre kan overføres, og vi med hardt arbeid og de rette omgivelsene alltid kan bli bedre.
Have an account? Log In
Kan du fortelle oss en historie om de vanskelige tidene du møtte da du først begynte på reisen din? Vurderte du noen gang å gi opp?
Drivkraften til å holde ut og lykkes har alltid vært dypt forankret i meg, så jeg kan med sikkerhet si at jeg ikke er en person som gir opp så lett.
Det er også en personlig historie som alltid har gjort inntrykk på meg. Moren min ga opp karrieredrømmene sine da hun giftet seg. Hun angret alltid på det og snakket stadig om å komme tilbake til arbeidsmarkedet. Hun hadde kreft og døde da jeg fortsatt var et lite barn, så hun fikk aldri muligheten til å oppfylle disse drømmene. Jeg husker at hun ofte sa: «Når jeg blir bedre, er det det første jeg skal gjøre.»
Med denne erfaringen fra tidlig alder var jeg svært fast bestemt på at det ikke fantes tid å miste.
Hvis jeg ville gjøre noe, skulle jeg ikke vente til neste dag, for det var ikke sikkert at den dagen kom.
For å realisere mine egne karrieredrømmer måtte jeg flytte hjemmefra, ut av byen min, delstaten min og senere landet mitt. Hver flytting medførte sine egne bekymringer, usikkerheter og utfordringer, men den hjalp meg med å bygge motstandskraft og oppmuntret meg til å være komfortabel med å være ydmyk og med at jeg ikke kunne kontrollere hvert eneste steg i livet mitt.
Vi vil gjerne lære litt om selskapet ditt. Hvilket problem hjelper selskapet ditt med å løse? Hvordan hjelper selskapet ditt mennesker?
AltaML er et studio for anvendt kunstig intelligens, sannsynligvis det største rendyrkede selskapet for anvendt kunstig intelligens i Canada.
Virksomheten vår har to sider; på tjenestesiden utvikler vi skreddersydde programvareløsninger for kunder på virksomhetsnivå i privat og offentlig sektor. På venturesiden utvikler vi selskaper og skiller ut selskaper som bygger og selger KI-baserte produkter innen spesifikke bransjer. Arbeidet vårt styres av formålet vårt, «å løfte menneskelig potensial gjennom KI», og det viktigste problemet vi bidrar til å løse, er å øke innføringen av KI i tradisjonelle bransjer, slik at disse bransjene kan utnytte KI fullt ut som en horisontal muliggjører. Det finnes et enormt uutnyttet potensial for å øke produktiviteten og effektiviteten og forvandle tjenester på tvers av alle bransjer ved å utnytte data til å gi enkeltpersoner og virksomheter bedre beslutningsgrunnlag.
Hvis noen ønsker å lede et godt selskap og skape gode produkter, hvilken egenskap er den viktigste personen bør ha, og hvilke vaner eller hvilken atferd vil du foreslå for å utvikle denne egenskapen?
I AltaML bruker vi et sett med kjerneverdier som fremhever en rekke atferdsmønstre vi mener er avgjørende for å lykkes – utholdende, ydmyk, smidig og glad. I en verden der endring er konstant og innovasjonstakten fortsetter å øke, krever det å bygge gode produkter og selskaper at ledere er smidige og aldri tar noe for gitt. Vi må alltid søke å forstå hvordan vi kan bli en bedre versjon av oss selv, noe jeg liker å kalle det å være en «ubestridt leder», og være smidige og ydmyke nok til å endre kurs når det er nødvendig. Å lykkes i jakten på ubestridt lederskap krever at man praktiserer bevissthet og sårbarhet, slik at man virkelig kan se det som skjer rundt seg og handle når endring er nødvendig.
La oss snakke om team. Hvilken strategi eller rammeverk for teamledelse har du funnet særlig nyttig i produktutviklingsprosessen?
Vi har tilpasset flere versjoner av smidige rammeverk for å skape en produktutviklingsprosess som søker å innarbeide kundens stemme i hvert eneste trinn, slik at vi reduserer risikoen for å forelske oss i produkter som ikke har noe marked. I denne prosessen får teamene myndighet til å ta de detaljerte beslutningene som er nødvendige for å yte på sitt beste. Vi setter tidsrammer for de fleste fasene i prosessen for å skape et raskt miljø som fremtvinger resultater, og vi prøver å motstå trangen til å oppnå perfeksjon. Vi snakker stadig om at «ferdig er bedre enn perfekt».
Når du tenker på det sterkeste teamet du noen gang har jobbet med, hvorfor tror du at teamet fungerte så godt sammen?
Jeg anser meg selv som utrolig heldig som har fått muligheten til å jobbe med og/eller bidra til å bygge velfungerende team gjennom det meste av karrieren min.
Velfungerende team har personer som presterer godt, og et miljø der det ikke er behov for eller rom for detaljstyring. Lederen setter tonen og fjerner hindringer når de oppstår, men teamet er i stor grad selvstyrt og samstemt om å fokusere på å oppnå resultatene som er fastsatt og avtalt. Det krever en felles forståelse av oppdraget og en følelse av tilhørighet, verdi og mening.
For noen år siden ble jeg bedt om å lede et stort teknologibasert transformasjonsprogram som omfattet full digitalisering av prosesser og en ny utforming av samhandlingen med interne og eksterne interessenter i en svært stor organisasjon. Til dette klarte jeg å bygge og lede et team der hver enkelt ikke bare hadde kundens beste i tankene, men også teamets beste.
Arbeidsdagene var ofte lange, men vi klarte å nå hvert eneste mål vi hadde satt oss. Vi klarte å bygge et forhold til kunden som fikk det til å virke som om vi alle var ett stort team, fullt samstemt om det samme oppdraget: å støtte og muliggjøre endringen til fordel for organisasjonen og medlemmene dens.
Hvis du bare hadde hatt ett programvareverktøy i verktøykassen din, hvilket ville det vært, hvorfor, og hvilke andre verktøy anser du som kritiske for oppdraget?
Dette er et svært vanskelig spørsmål, ettersom det virkelig avhenger av hva man gjør. For min nåværende rolle måtte det være et verktøy for samarbeid og kommunikasjon som en del av en produktivitetspakke. Tiden da arbeidet ble utført helt uavhengig av andre, er for lengst forbi. Evnen til å samarbeide i sanntid og innarbeide ulike perspektiver fører til bedre ideer, strategier og planer.
Med tanke på feltet jeg jobber innenfor og det jeg ser skje, ville jeg selvfølgelig gjort meg skyldig i en unnlatelse hvis jeg ikke også sa at jeg tror at kunstig intelligens i en ikke altfor fjern fremtid vil være en del av omtrent all programvaren vi bruker. Den vil legge til rette for en annen måte å samhandle med disse verktøyene på enn det vi historisk har vært vant til.
La oss snakke om nedetid. Hva er din foretrukne praksis eller rutine for å forebygge utbrenthet?
Jeg blir ofte minnet på at arbeidsmoralen og arbeidsvanene mine er svært gode, i den grad at menneskene rundt meg bekymrer seg for utbrenthet. Det vanlige svaret mitt er at denne atferden drives av hvor høyt jeg elsker arbeidet jeg gjør.
Det finnes imidlertid noen praksiser jeg bruker for å oppnå en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Den første er å prioritere familie og venner. Jeg elsker ritualene våre som innebærer at vi tilbringer tid sammen som familie, og jeg liker å være sosial med den store vennegjengen vår. Det skaper et naturlig behov for å tilbringe tid utenfor arbeidet.
En annen praksis jeg har funnet svært effektiv, er yoga. Det tvinger sinnet til å fokusere på noe annet, og jeg føler at det gjenoppretter balansen min og fyller på energien.
More Articles
Basert på erfaringen din, hva er dine «5 trinn som kreves for å skape gode teknologiprodukter»?
1. Bekreft at det vil finnes kunder som vil elske det.
Mange ganger begynner vi med teknologien først, men det spiller egentlig ingen rolle hvor vellykket eller sofistikert teknologien er hvis ingen vil bruke den og elske den.
2. Bekreft at det vil finnes en måte å tjene penger på det.
Hvis noen elsker det, men det ikke finnes noen vei til inntekter, blir det vanskelig å overleve.
3. Bekreft at det vil ha tilstrekkelig kundelojalitet til at inntektsmodellen blir bærekraftig.
Hvis inntektsmodellen ikke er bærekraftig fordi produktet ikke skaper tilstrekkelig kundelojalitet, vil produktet ha begrenset levetid. Vi trenger noe kundene stadig vil komme tilbake til.
4. Bekreft den tekniske gjennomførbarheten.
Når vi vet at det vil finnes kunder og en bærekraftig inntektsmodell, bør vi ta skritt for å bekrefte at konseptet er gjennomførbart, og at vi faktisk kan bygge produktet. En prototype som fokuserer på de viktigste tekniske risikoene, kan være tilstrekkelig for å bevise dette.
5. Lanser så tidlig som mulig, og fortsett å forbedre produktet basert på reelle tilbakemeldinger fra kundene.
Det er lett å gå i fellen med å utsette å få noe i hendene på kundene fordi det alltid finnes én ting til vi kan gjøre for å forbedre produktet. Risikoen er at vi legger innsatsen på feil sted og går glipp av muligheten til å la oss veilede av tilbakemeldinger fra kundene.
Er du for tiden fornøyd med status quo når det gjelder kvinner i teknologibransjen? Hvilke konkrete endringer mener du er nødvendige for å endre status quo?
Status quo er tydeligvis ikke der vi trenger å være. Fra jeg begynte i bransjen for mer enn to tiår siden og frem til i dag viser tallene ikke særlig stor forbedring. Vi trenger flere rollemodeller, mentorer og sponsorer. Det vil ikke være tilstrekkelig å bare vente på at ting gradvis skal endre seg. Vi går glipp av en enorm mulighet ved å ha så få kvinner representert i teknologibransjen og også i lederstillinger. Både menn og kvinner i lederstillinger må ha mangfold i tankene og gjøre sin del for å støtte endring. Det bør begynne i barndommen, i familier og skoler, og fortsette helt til universiteter og arbeidsplasser.
Finnes det en person i verden som du gjerne skulle spist en privat frokost eller lunsj med, og hvorfor?
Et navn som dukker opp når jeg tenker på bransjen, er Satya Nadella, Microsofts administrerende direktør. Historien om hvordan han gradvis steg i gradene, ydmykheten han utviser, de personlige historiene om oppveksten og familien hans, visjonen hans og kulturen han har vært i stand til å skape i Microsoft siden han begynte der, har alt sammen vært svært fascinerende og inspirerende.
For mer innhold som dette, abonner på nyhetsbrevet fra The CPO Club.
