Forringer kunstig intelligens inngangsnivået?

«Hva er en agent?» spurte pappa meg etter at jeg ivrig fortalte ham forrige helg at jeg hadde bygget min «aller første» agent for relasjonshåndtering (mer om det senere) som en del av et arbeidsprosjekt.  

«En agent! Du vet, en virtuell robot som gjør ting for deg», svarte jeg.

«Som de virtuelle kundestøtteagentene de har på nettsteder nå?» spurte han ivrig da han forsto sammenhengen. 

«Ja! Akkurat», sa jeg. «Kult!» konkluderte han. 

Og det markerte slutten på den samtalen og ga mannen min den perfekte muligheten til å skyte inn en kommentar om Toronto Maple Leafs’ sannsynlige prestasjon mot Florida Panthers den kvelden (vi er åpenbart kanadiere). 

Mens jeg setter meg ned for å reflektere over situasjonen for produktarbeid på begynnernivå, tenker jeg på de mange samtalene jeg har hatt de siste ukene. Noen av disse hadde jeg med ledere innen produkt og design, og andre (faktisk de fleste) med familie og venner.

Samtalen med faren min, som jeg har stor respekt for, skiller seg imidlertid ut fordi den fungerer som en tydelig påminnelse om at fagfolk som er dypt engasjert i de nyeste teknologiske trendene, ofte glemmer at majoriteten av arbeidsstyrken ikke lever og ånder for kunstig intelligens og agentbaserte arbeidsflyter. 

Er denne lykkelige uvitenheten et privilegium som eldre fagfolk har, eller er det en visdom som kommer etter flere tiår med å se teknologiske trender slå gjennom og til slutt gli inn i rytmen i det normale arbeidslivet? 

Utviklingen innen arbeid på begynnernivå 

Det er ingen tvil om at en endring er på vei. For oss som jobber med teknologi, er det umulig å bla gjennom LinkedIn, åpne nyhetsstrømmen eller til og med snakke med en kollega uten å høre ordene «AI», «automatisering» eller «agenter» minst én gang. 

En rådende fortelling jeg har sett i alt dette pratet, er den nært forestående døden for arbeid på begynnernivå. Enhver film fra 2000-tallet ville fått deg til å tro at veien til en vellykket karriere var å «få foten innenfor døren» som assistent for en mektig magasinredaktør, lære seg det grunnleggende, legge ned timene og jobbe seg oppover derfra (jeg ser deg, fans av Djevelen går i Prada). 

Med kunstig intelligens som truer med å overta de fleste oppgavene som tidligere ble delegert til de nyeste medlemmene av arbeidsstyrken (beklager, Andy), og med den nye bølgen av roller på «begynnernivå» som krever minst tre års erfaring, har nyutdannede blitt stående og lure på hvor de skal gå videre herfra. 

Som en som selv jobbet på begynnernivå for mindre enn ti år siden (ironisk nok også i mediebransjen – er livet mitt basert på Djevelen går i Prada?), lurer jeg på om denne gangen virkelig er så annerledes enn tidligere teknologiske endringer som føltes som kulturelle tektoniske skifter, inkludert sosiale medier, smarttelefonen, internett … eller til og med hjulet. 

Holly Donahue, en deltidsansatt CPO med over ti års ledererfaring, kom med en nøktern motforestilling mot kunstig intelligens’ evne til å sparke mennesket ut av loopen en gang for alle. 

«AI er svært overbevisende fordi den føles veldig menneskelig, men egentlig er den ikke det, og det kommer den aldri til å bli. Det kommer alltid til å være ting vi må gjøre for å overvåke den og hjelpe den på veien.» 

Hun la til at teknologiske endringer historisk sett har skapt flere jobber enn de har fjernet – selv om den delen som handler om å fjerne jobber, utvilsomt er smertefull. Hun hadde selvsagt rett. Hun brukte netthandel som eksempel. 

«Jobber har gått tapt i butikkgatene, men de har blitt skapt i teknologibransjen.»

Jeg ble lettet over å høre henne si dette, ettersom jeg nettopp hadde avsluttet en samtale med en svært imponerende ung fagperson som var overbevist om at arbeid på begynnernivå var på vei ut. 

Jeg ble mor for første gang for nesten to år siden, og derfor gjør spekulasjonene om arbeidslivets fremtid meg engstelig på en måte jeg aldri har opplevd før – både på grunn av min egen evne til å forsørge familien min og på grunn av sønnens fremtidsutsikter. 

På et eller annet vis har jeg nå vært ti år i arbeidslivet, etter å ha tatt mine egne store sprang fra journalistikk til markedsføring og fra markedsføring til produktledelse. 

Jeg vil dele rådene jeg skulle ønske at noen hadde gitt meg da jeg navigerte den tidlige karrieren min som ung journalist i en sektor preget av oppsigelser, usikkerhet og teknologiske endringer. 

Finn identiteten din i problemløsning, ikke i en stillingstittel. 

Da jeg søkte på min aller første jobb innen produktledelse, spurte min daværende leder James Rubec meg hvor jeg så meg selv om fem år. Jeg sa at jeg så meg selv løse problemer for historiefortellere, og at den stillingstittelen jeg måtte ta for å gjøre det, var den tittelen jeg ville ha. 

Han satte pris på svaret fordi han også hadde bakgrunn fra journalistikken og hadde brukt erfaringen sin til å bygge en vellykket produktkarriere innen nisjen for kommunikasjonsteknologi. 

Dette perspektivet har gjort det mulig for meg å være åpen for å legge fra meg den profesjonelle identiteten min når det ble tydelig at en ny identitet ville tjene oppdraget mitt mer effektivt. Jeg mener dette gjelder for de fleste fagfolk som tar store steg, løser store problemer og skaper reell endring. Men enda viktigere: Dette gjelder fagfolkene som beholder jobben under teknologiske skifter. 

Å legge fra seg den profesjonelle identiteten sin betyr å bli nysgjerrig – på ny teknologi, nye arbeidsmåter, og så videre. Både James og jeg har vist dette nylig. 

I løpet av samtalen avslørte han for meg at han bruker ChatGPT til å omgjøre tilbakemeldinger fra kunder til nyttig og handlingsrettet innsikt.

Dette gjorde inntrykk på meg, fordi det var nøyaktig den oppgaven han hadde fått meg til å utføre manuelt da jeg var en junior-PM. På den tiden hadde jeg tilbrakt nesten ingen tid i Excel og måtte lære meg flere nye formler for å fullføre prosjektet. 

Spol frem til forrige uke: Jeg bygget en relasjonsagent ved hjelp av Zapier og Google Sheets som automatisk søker gjennom kalenderen min hver dag og finner den nyeste møtedatoen med hvert navn på listen over kunder og kontakter. Hvis det har gått mer enn seks uker siden jeg møtte noen, sender agenten meg en e-post. 

Jeg har nettopp beskrevet én jobb som har blitt tatt bort av ChatGPT og agenter – grovarbeidet med å bearbeide data og følge opp kundekontakt – samtidig som jeg beskrev en annen jobb som har blitt skapt – automatiseringen og effektiviseringen av monotone oppgaver for å redusere tiden frem til verdi. 

Jeg ser tilbake på disse øyeblikkene – tilsynelatende minimale og ubetydelige – som ekstremt avgjørende øyeblikk der både James og jeg bestemte oss for å fordype oss i noe nytt med det formål å løse de rådende problemene som vi begge brenner så sterkt for å løse. 

For dagens unge yrkesaktive tror jeg den samme innstillingen vil være nyttig. Finn problemet du brenner for å løse, og finn deretter den beste måten å fortsette å løse det på. Fokuser på det i stedet for stillingstittelen, så vil resten følge etter. 

Bredde er på fremmarsj, men dybde kommer til å gjøre comeback. 

Vi lever i en verden av spesialister. I årevis har den rådende oppfatningen vært at man bør identifisere kjerneferdighetene sine og bygge dyp ekspertise innenfor et avgrenset område. Spesialisering var tross alt billetten til jobbsikkerhet og karriereutvikling.

Dette synet blir utfordret. De siste årene har eksperter begynt å hevde at generalister vil lykkes i KI-æraen. Når ikke-programmerere bruker verktøy som ChatGPT og Replit til å levere produksjonsklare apper uten å skrive en eneste kodelinje, er det fristende å tro at dyp teknisk kunnskap ikke lenger er nødvendig.

Min tidligere kollega og venn Erun Fernando, produktsjef i Cision, ser dette som et vendepunkt for unge yrkesaktive. «Jeg tror utfordringen og muligheten for talenter tidlig i karrieren er at de må kunne lære seg utøvende funksjoner», sa han til meg – en henvisning til metaferdighetene prioritering, problemløsning og beslutningstaking som går på tvers av verktøy.

Og likevel er dybde fortsatt viktig. I en nylig samtale minnet Rubec meg på at han ikke ville følt seg komfortabel med å lansere et produkt som ingen hadde en dyp forståelse av. Vi trenger fortsatt mennesker som vet hvordan pølsa blir laget.

En nylig utgave av Peter Yangs nyhetsbrev gjenspeilte denne dualiteten og spådde at fremtidens produktarbeid vil omfatte to arketyper: generalister og spesialister.

Dette betyr at yrkesaktive tidlig i karrieren står overfor et valg. Vil du bygge bred, tverrfunksjonell erfaring og bli en svært effektiv gjennomfører som kan levere funksjoner fra ende til ende? Eller vil du satse på dyp teknisk ekspertise eller domeneekspertise som ikke enkelt kan kopieres?

Det finnes ikke noe feil svar,  men uansett hvilken vei du velger, bør du være bevisst. Generalister må øve på å skifte kontekst, lære hvordan de lærer raskt, og holde seg nær kundenes behov. Spesialister bør på sin side forplikte seg til kontinuerlig læring, veiledning og å få hendene skitne i de tekniske delene av et produkt.

Og husk: Når leveringsorienterte generalister og detaljorienterte spesialister arbeider sammen, skjer fantastiske ting. De beste teamene består ikke bare av den ene eller den andre typen, men av en blanding. Finn din plass på dette spekteret, og spill på styrkene dine.

Ikke vent på tillatelse til å begynne – det kan gi deg en jobb (eller en karriere).

Da jeg var student og studerte journalistikk ved Toronto Metropolitan University, så jeg på studieårene mine som de første årene av karrieren min. 

Jeg brukte de første årene av 20-årene på å bygge opp en portefølje med publisert arbeid som langt overgikk det mange av medstudentene mine hadde, ettersom de fokuserte utelukkende på studiene i denne perioden. Var jeg usedvanlig talentfull? Absolutt ikke. Jeg ble avvist (og ignorert) ti ganger oftere enn forslagene mine ble akseptert. 

Men fordi jeg var utholdende og målrettet, med et ensidig fokus, endte jeg opp med hundrevis av publiserte artikler da jeg fikk min første ordentlige jobb som reporter i Global News. 

Hvorfor forteller jeg deg dette? Fordi forspranget jeg skaffet meg ved å gå mine egne veier, er grunnen til at jeg fikk drømmejobben min på den tiden. 

Jeg tror erfaringen min er relevant for dagens arbeidsliv. Med den brede tilgangen på og lave kostnaden ved verktøy som gjør det enklere enn noen gang å bygge apper, starte virksomheter, publisere og så videre, er det ingenting som står i veien for at unge yrkesaktive kan bygge opp en hel portefølje med arbeid før de i det hele tatt begynner i sin første jobb. 

Et av de mest konkrete rådene jeg stadig hører fra ansettelsesledere, er å begynne å gjøre jobben før du blir ansatt til å gjøre den. Bygg sideprosjekter. Bidra til åpen kildekode. Analyser et produkt og skriv en gjennomgang. Bruk KI til å fremskynde læringskurven din og vise hvordan du tenker.

Det kan gi deg drømmejobben din, eller alternativt – hvis du er som Jason Klug, den 21 år gamle medgründeren av Nord-Amerikas største Lovable-byrå, Creme Digital, kan du kanskje rett og slett gjøre en karriere ut av det. 

Vi er ikke den første generasjonen som opplever massive endringer i måten vi arbeider på. Vi blir ikke den siste.

Det kan være en grunn til at seniorledere jeg snakker regelmessig med, blir mindre berørt av den voldsomme fremveksten av kunstig intelligens enn yngre produktfagfolk. Kanskje det har sammenheng med at de har opplevd noen av de mest avgjørende endringene i arbeidslivet gjennom historien – internett, personlige telefoner, sosiale medier, maskinlæring. 

Faren min er en slik senior fagperson. Med mindre enn ti år igjen til pensjon jobber han som maskiningeniør og spesialiserer seg på robotikk. Han er teknologikyndig og elsker å legge til nye dingser på hjemmekontoret og i TV-rommet. 

Han er også selve bildet på tilpasningsevne, etter å ha navigert teknologiske endringer gjennom hele karrieren. Han begynte sin reise innen maskindesign og gikk over til rådgivning innen utstyrssikkerhet da innføringen av ny lovgivning i Ontario tidlig på 2000-tallet skapte en mulighet. 

Han startet karrieren i bilindustrien og tilbringer nå det meste av tiden i fabrikker som produserer matvarer og forbruksvarer, der han vurderer utstyret deres for sikkerhetsbrudd. 

Han har over trettifem års arbeidserfaring. Han så internett komme på banen, startet en virksomhet midt under markedskrakket i 2008, og oppdro samtidig fire barn. Nå, mens han fortsatt arbeider, er han den beste bestefaren til min 18 måneder gamle sønn. 

Han har nå så vidt begynt å eksperimentere med Microsoft Co-Pilot og er oppriktig nysgjerrig på hvordan det kan få fart på og tilføre verdi til arbeidet hans. Vi snakker jevnlig om oppdagelsene vi gjør hver dag mens vi leker med disse verktøyene. 

Han er åpen for ny teknologi, men han har også den typen arbeids- og livserfaring som ikke kan viskes ut av en agent eller til og med en LLM (beklager ChatGPT-fansen). Han har sett hvordan teknologi endrer arbeidsplassen, han har sett hvordan mennesker fungerer sammen, han har prøvd ting og lykkes, og kanskje enda viktigere: noen ganger har han mislyktes. 

Det jeg sitter igjen med etter alle disse samtalene og all denne refleksjonen, er håp for fremtidens arbeidsliv og optimisme med tanke på utsiktene for produktledere tidlig i karrieren. 

Vi lever gjennom en periode med enestående endringer, men ikke enestående utfordringer. Formen på produktarbeid tidlig i karrieren er i endring, ja. Men det forsvinner ikke. Veien inn er ikke lenger en ryddig stillingsannonse med «0–2 års erfaring». Veien inn kan være en portefølje, et sideprosjekt, en uoppfordret direktemelding, et kurs basert på en gruppe, et Slack-fellesskap. Men døren står fortsatt åpen, hvis du er villig til å gå gjennom den.

Mitt råd til deg som starter? Vær tilpasningsdyktig. Vær åpen. Vær målbevisst. Vær raus. Bevar nysgjerrigheten. Lær deg å lære. Følg spørsmålene dine, ikke bare merittene dine. Lær deg verktøyene, men ikke dyrk dem. Samarbeid med agenter, men ikke prøv å bli en.

For vi trenger ikke flere maskiner. Vi trenger flere ettertenksomme, ydmyke og sultne mennesker som kan bygge fremtiden sammen med dem.

Så gå ut og bygg. Dette klarer du.

Bli med for flere innsikter!

Ikke glem å abonnere på nyhetsbrevet vårt for flere ressurser og veiledninger om produktledelse, samt de nyeste podkastene, intervjuene og annen innsikt fra bransjeledere og eksperter.