En produktleders guide til idéutvikling: 3-trinnsprosess

Har dere noen ideer om hvordan vi bør løse dette problemet?

Dette er et spørsmål som hver av oss stiller et team med dyktige ingeniører og designere minst et par ganger i uken. Så blir naturligvis rommet fylt med mange løsninger og ideer. Hvis du har vært i denne ofte kaotiske og vanskelige situasjonen flere ganger enn du kan huske, får du her en enkel idéutviklingsprosess i tre trinn som du kan sette opp for produktet ditt for å få kontroll på alt kaoset.

Trinn 1: Skap en jevn strøm av kvalitetsideer og tilbakemeldinger fra verdifulle kilder

Jeg legger vanligvis mest vekt på dette trinnet i idéutviklingsprosessen, og jeg anbefaler at du gjør det samme.

Da jeg var assisterende produktleder og knapt forsto noen av de viktigste konseptene i yrket, var min oppfatning av en god produktleder en person som kunne komme opp med de beste ideene i rommet.

Det høres tåpelig ut nå, for over tid begynner man å innse at det ikke har noen verdi å spy ut ideer i isolasjon, og at man kan ende opp med å bygge ting ingen ønsker seg.

Jeg er sikker på at jeg ikke var den eneste som lurte på hvordan kundene endte opp med å bruke produktet feil.

Den dårlige nyheten var at det var jeg som hadde bygget feil produkt ved å spy ut ideer uten å ta hensyn til brukernes behov, strategien og visjonen til grunnleggerne våre og dataene.

Før vi i det hele tatt begynner å tenke på å sette opp en idédugnad, bør vi derfor sørge for at vi har riktig innsikt, tilbakemeldinger og ideer å diskutere under idéutviklingsverkstedet for produktet. Jeg synes også det er nyttig å gå inn i økten med verktøy som kan hjelpe gruppen med å produsere ideer av høyere kvalitet, for eksempel strukturerte designrammeverk som gjør prosessen mer engasjerende og løsningsorientert.

Innhenting av tilbakemeldinger og ideer fra interne kilder

Det er alltid en god idé å komme seg ut av bygningen og snakke med kundene, men du kan også samle inn betydelige mengder verdifulle ideer og innsikt fra innsiden av selskapet.

La oss gå gjennom et par interne kilder og se hva vi kan få fra dem.

Kundestøtte

Hvis du har en relativt etablert brukerbase, kan informasjonen kundestøtteteamet ditt har samlet inn, være en gullgruve av tilbakemeldinger, forespørsler og ideer.

Brukere vil ta kontakt med dem for å klage på en dårlig brukeropplevelse, problemer som hindrer dem i å nå målene sine ved hjelp av produktet ditt, eller mangelen på bestemte funksjoner som de skulle ønske at dere hadde.

For å skape en jevn strøm av verdifull informasjon fra kundestøtteteamet kan du gjøre følgende:

• Opprett en Slack-/Teams-kanal der kundestøttemedarbeiderne dine kan legge ut interessante innsikter eller forslag.
• Bruk analysefunksjonene i kundestøtte-/CRM-plattformen din til å samle inn statistiske data om hvor ofte det klages på hver problemtype, samt hvor ofte brukere foreslår bestemte nye funksjoner.

Du kan deretter samle de vanligste forespørslene fra Slack-kanalen og analyseoversikten og ta dem med til neste idédugnad for videre behandling.

Ledelsen

Gode produkter må ikke bare være kundesentrerte, de må også følge visjonen til grunnleggerne. Hvis du utelukkende baserer utviklingen av det nye produktet ditt på kundeforespørsler, kan du ende opp med enten noe som er overlesset med funksjoner, eller et produkt som ikke er nyskapende.

Hvis jeg hadde spurt folk om hva de ønsket seg, ville de ha sagt raskere hester.

-Henry Ford

Det er avgjørende at du ber ledelsen om ideer og samler dem inn, samt samordner de eksisterende produkt- og funksjonsideene dine med deres ideer, for å sikre at du følger visjonen og strategien deres.

For å få dette til anbefaler jeg at du enten involverer ledelsen aktivt i teamets idédugnader, eller, hvis de har begrenset med tid, organiserer en separat og mindre økt der de kan dele tankene sine med deg.

KPI-gjennomganger

Vi lever i dataens gullalder, og mange økonomer anser data som den «nye oljen». Hvorfor? Det korte svaret er at data driver fremgang. Det lange svaret er imidlertid at data gir mye klarhet til menneskene som tar beslutningene, samtidig som det gjør det mulig for dem å avdekke potensielle problemer og finne produktområdene som er ansvarlige for dem.

Hvis du har analysedata om kundene dine, vil dette være en av de mest verdifulle kildene til ideer og innsikt som du kan ta med inn i idédugnaden.

For å legge til rette for denne prosessen kan du organisere såkalte KPI-gjennomganger, der du samler produkt-, markedsførings- og vekstteamet ditt og ser på den nåværende statusen til KPI-ene dine, samt utviklingen deres over tid.

Det er da du kan oppdage mange potensielle problemer som du trenger å finne løsninger på gjennom en idédugnad.

La oss se på et praktisk eksempel for å forstå verdien av disse møtene bedre.

Se for deg at du leder produktarbeidet for en meldingsapp som ligner på Slack, og at du har satt «antall førstegangsmeldinger» som din nordstjernemetrikk, fordi veksten i denne metrikken korrelerer positivt med veksten i inntektene og kundebevaringen din.

Under en av de ukentlige KPI-gjennomgangene dine legger du og teamet ditt merke til at det er en nedgang i nordstjernemetrikken.

Dette utløser en rask undersøkelse for å forstå hva som er årsaken. Etter å ha sett på konverteringstraktene (som i ditt tilfelle var Registrering → Kanalopprettelse → Første melding), finner du ut at konverteringen fra registrering til kanalopprettelse har falt med ~2,5 %.

Ved å undersøke litt nærmere og se gjennom et par opptak av brukerøkter forstår du at flere besøker meldingsappen din på mobil, og at mobilopplevelsen for å opprette kanaler er svært forvirrende.

Vips! Du har nettopp identifisert et alvorlig problem som krever en idédugnad for å finne løsninger.

Så langt har vi gått gjennom de interne kildene dine til verdifulle ideer, problemstillinger og tilbakemeldinger. Nå går vi videre til kildene utenfor selskapet ditt og ser på den viktigste kilden av dem alle – brukerne dine.

Innhenting av ideer fra brukerne dine

Du har ikke et brukersentrert produkt hvis du ikke kommuniserer med brukerne dine og inkluderer deres synspunkter i idéutviklings- og beslutningsprosessene dine.

Den mest åpenbare måten å gjøre dette på er selvfølgelig gjennom brukerintervjuer. Men dette er et tema som fortjener en egen veiledning. La oss derfor heller fokusere på et par alternative kilder til ideer og tilbakemeldinger fra brukerne som du kan bruke for produktene dine.

Elementer i brukergrensesnittet for innhenting av tilbakemeldinger i produktet ditt.

Du har sannsynligvis lagt merke til at mange SaaS-verktøy ber om tilbakemeldinger direkte i brukergrensesnittet. Grunnen til at dette blir stadig mer populært, er kvaliteten og relevansen på tilbakemeldingene du kan få ved å bruke dem.

Du kan oppnå denne relevansen ved å plassere tilbakemeldingselementene strategisk på de stedene i brukerreisen der brukerne nettopp har opplevd funksjonene dine og har høy intensjon om å fortelle deg hva de syntes om dem.

Transkripsjonstjenesten Otter ber deg for eksempel om å vurdere transkripsjonen på en skala fra én til fem stjerner, direkte på siden der du leser transkripsjonen.

Hvis du gir en lav poengsum, ber tjenesten deg dessuten om å legge igjen en kort melding som forklarer hva som var galt med transkripsjonen.

De ber deg også om tillatelse til å få tilgang til innholdet i transkripsjonen du har vurdert, slik at de kan analysere den og finne feilene de har gjort. Jeg er ganske sikker på at de vil bruke disse dataene i AI-modellene sine for å forbedre dem ytterligere i fremtiden.

Merk: Funksjoner som dette er relativt enkle å bygge selv, men du kan også bruke spesialisert programvare for idéhåndtering til å håndtere det for deg.

Brukerfellesskap

En annen flott plattform for å holde kontakten med brukerne dine, høre tilbakemeldingene deres og involvere stemmene deres i idéarbeidet ditt, er fellesskapene som er bygget rundt produktet ditt.

Dette kan være alt fra Discord-servere til Slack-fellesskap og til og med dedikerte fora som Atlassian-fellesskapet.

Uansett hvilket format du velger, vil brukerne dine, hvis du administrerer disse fellesskapene på en god måte, begynne å påpeke noen av problemene du kanskje har oversett, eller gi deg verdifulle ideer til hvordan du kan forbedre produktet ditt.

Offentlig problemsporing

En annen metode for å samle inn forslag og tilbakemeldinger fra brukerne dine er å opprette en problemsporing og la alle opprette feil, funksjonsforespørsler og forbedringer for produktet ditt.

Har du hørt om Jira-en til … eh … Jira? Det stemmer, Jira, prosjektstyringsverktøyet, har en Jira-instans der du kan opprette oppgaver og sende dem til Atlassian-teamet.

Slik ser et funksjonsforslag ut der.

En av de smarteste tingene Jira har gjort her, er at de har gitt brukerne mulighet til å stemme på feilene og forslagene. Det hjelper produktteamet med å prioritere dem som har flest stemmer.

Selv om dette er relativt vanlig for produkter knyttet til utvikling, står du fritt til å gjøre det for alle typer produkter du ønsker.

Det er greit (og flott!) når folk deler dumme ideer

Før vi går videre til neste trinn i idéarbeidet vårt, vil jeg snakke om noe viktig. Det finnes ingen dårlige ideer!

Ja, folk kan foreslå å legge til en funksjon som ikke er i tråd med strategien din, eller noe som bare vil være nyttig for dem selv.

Ja, du kan si nei (det å si nei er en superkraft innen produktledelse) til de fleste av dem, men sørg alltid for at brukerne og kollegene dine føler seg komfortable med å dele alle slags ideer med deg, også de «dumme».

Du bør oppmuntre til kreativitet og frihet når det gjelder å dele ideer, siden brukerne kan ha geniale ideer som de kanskje ikke ønsker å dele fordi de er bekymret for hva andre vil tenke.

Nå som den svært viktige delen med å samle inn de riktige brukerbehovene, ideene og tilbakemeldingene er fullført, kan vi trygt gå videre til det andre trinnet i idéarbeidet vårt.

Trinn 2: Bruk en idéarbeidsteknikk til å behandle ideene og tilbakemeldingene dine

Vi har nådd selve idéfasen, der du legger problemene som ble samlet inn i forrige trinn, på bordet og begynner å lete etter løsninger.

Den mest åpenbare og effektive idémetoden (særlig for oppstartsbedrifter i en tidlig utviklingsfase) er sannsynligvis idémyldring. Den omfatter vanligvis følgende:

• En isbryter som utgangspunkt for idéutviklingsøkten—dette lar teammedlemmene vise empati for hverandre.
• En ustrukturert samtale—der teamet kan dele innovative ideer og nye konsepter for produktdesign, løse problemer, vurdere andres ideer og utfordre antakelser. 
• Ferdigstillingen—der deltakerne lister opp hva de har fått ut av økten, samt oppfølgingspunkter.

Det finnes også mange måter å idémyldre på. For å generere flere ideer innenfor en bestemt tidsperiode kan du prøve noen idémyldringsteknikker, for eksempel:

• SCAMPER, når du prøver å løse problemet ved å Substituere, Combinere, Adaptere, Modifisere, Putte til en annen bruk, Eliminere og Reversere noen av løsningene du allerede har for produktet ditt.
• Tankekart, når du starter med et tomt lerret, plasserer kjerneideen din i midten og legger til løsninger, tanker og konsepter som er knyttet til kjerneideen. Deretter gjentar du prosessen for hvert av disse nylig tilføyde konseptene, og så videre.
• Seks tenkehatter, når teammedlemmene ser på problemet fra ulike perspektiver (f.eks. et sikkerhetsperspektiv, et produktperspektiv, et designperspektiv osv.) og prøver å finne innovative løsninger fra hvert perspektiv.

Det finnes også storyboardarbeid og idéskriving, som jeg personlig liker best (en rent personlig mening – alle disse samarbeidsmetodene er gode), så jeg vil gjerne diskutere dem litt mer detaljert.

Storyboardarbeid

Etter min mening er dette den beste metoden for å visualisere brukerreisen og diskutere UX-designen til ideene dine.

Begrepet storyboardarbeid kommer fra filmindustrien, der man tegner en serie kort som viser ulike scener, og forklarer hva som skjer i dem. Dette er et nyttig verktøy for å visualisere og forbedre manuset før innspillingen.

Slik så et storyboard ut for den beryktede velociraptorscenen i Jurassic Park.

Storyboardene for digitale produkter følger vanligvis denne ideen ved å visualisere brukerreisen gjennom hele produktet.

Du kan ha stor nytte av dem som et verktøy for å legge til rette for idémyldringsøktene dine, siden de gjør diskusjonene dine visuelle og skaper en felles forståelse av det som diskuteres.

Du trenger ingen form for design- eller illustrasjonsferdigheter til denne øvelsen (i motsetning til motstykket i film), en mal eller spesialutstyr for å lage et storyboard for ideen din. Alt du trenger, er et sett med klistrelapper og en tavle å feste dem på.

Du kan også tegne disse kortene på en whiteboard, men jeg liker klistrelapper bedre, siden du enkelt kan flytte på dem og endre brukerreisen for løsningen du ser for deg.

Hovedgrunnen til at jeg liker storyboards (bortsett fra evnen deres til å visualisere ideer), er at de fremhever godt UX-design og lar deg og alle andre i rommet se på løsningen fra brukerens ståsted.

Idéskriving

Denne metoden er best for rask idégenerering.

Noen ganger handler idémyldringsøktene dine om å gå i dybden på den endelige utformingen av en bestemt løsning, men som oftest samles dere i rommet for å generere nye ideer og velge den som løser problemet deres best.

Det er her du bruker metoden idéskriving, siden den er optimalisert for at teammedlemmene dine raskt skal kunne produsere mange ideer. Den kreative prosessen for idéskriving er som følger:

1. Gi hvert teammedlem et ark (eller en plass på en Miro- eller Figjam-tavle), og be dem skrive ned tre ideer i løpet av en runde på 5 minutter.
2. Etter runden bytter teammedlemmene kort, leser ideene til kollegaene sine og bruker ytterligere 5 minutter på å legge til tre nye ideer.
3. Etter et par runder samler fasilitatoren inn alle kortene og begynner å skrive ideene ned på en whiteboard (eller igjen en Miro-tavle).

Du står fritt til å endre disse reglene ved å legge til flere runder, endre antallet ideer som skal skrives ned eller justere lengden på rundene, siden det endelige resultatet ikke vil endre seg vesentlig av den grunn.

Utfallet i dette tilfellet er en lang liste med ideer som du kan begynne å plukke ut fra basert på ulike faktorer eller ved å bruke en prioriteringsmetode (som RICE, som vi skal snakke om snart).

Steg 3: Bruk RICE til å prioritere ideene dine

Hvis idédugnaden var fruktbar, har du en liste over potensielle løsninger som dekker problemet du tok opp for å diskutere det. Men hvilken bør du velge å begynne å implementere?

Svaret er ganske enkelt – begynn med å evaluere produktideene dine, prioriter listen og velg det øverste elementet (eller et par elementer). Dette er det vi skal gjøre i den tredje fasen av prosessen vår.

Det finnes utallige måter å håndtere denne fasen på, inkludert mange prioriteringsmetoder med ulik grad av kompleksitet, men mitt råd er å holde alt enkelt og bruke en av de mest lettfattelige teknikkene som finnes – RICE.

RICE står for Rekkevidde, Innvirkning, Confidens og Einnsats. Med denne teknikken lager du en liten tabell der hver rad er en løsning fra idédugnaden, og hver kolonne representerer ett av de fire aspektene ovenfor. Når tabellen er laget, fyller du ut cellene med verdier sammen med teamet ditt.

Her er hvordan tabellen ser ut.

Slik finner du verdiene i denne tabellen:

• Antallet brukere løsningen din vil nå.
• Hva mener teamet ditt er løsningens innvirkning på problemet? Det er et tall mellom 0,25 (svært liten innvirkning) og 3 (stor innvirkning).
• Hvor stor tillit har teamet ditt til at løsningen vil lykkes? Igjen et tall mellom 0,25 og 3.
• Hvor mye innsats vil teamet ditt måtte legge ned for å implementere den? Verdier mellom 0,25 og 3.

Til slutt har du poengsummen, som du beregner med denne formelen:

Når du har beregnet denne poengsummen, sorterer du ganske enkelt listen over mulige løsninger etter poengsum og velger den med høyest tall.

Det hele begynner med en god idé!

Idéutvikling er en av de viktigste (og morsomste) delene av livet som produktsjef. Noen ganger kan det bli kaotisk og føre til at du mister oversikten. Men heldigvis har jeg delt en velprøvd prosess som hjelper deg med å organisere idéarbeidet ditt og få mest mulig ut av det.

Så snart du har fått oversikt over ideene dine, kan du gå videre med å implementere dem. Til dette kan jeg anbefale at du leser et par gode veiledninger fra kollegene mine:

• Slik lager du en god PRD av Sarah Tolle.
• Slik utformer du et empatikart for kundene dine av Elise Fox.
• Slik finner du frem til MVP-en din av Mandy Schmitz.

Og selvfølgelig må du ikke glemme å abonnere på nyhetsbrevet fra The CPO Club!