En onboarding-eksperts håndbok for å maksimere adopsjonsraten for produkter

Les transkripsjonen:

Vi prøver ut transkripsjon av podkastene våre ved hjelp av et program. Beklager eventuelle skrivefeil, siden roboten ikke er korrekt 100 % av tiden.

Hannah Clark: Som ordtaket sier: Du kan lede en hest til vannet, men du kan ikke tvinge den til å drikke. Jeg synes dette gamle ordtaket virkelig oppsummerer prosessen fra produktopplæring til produktadopsjon; bare fordi en bruker har funnet produktet ditt, betyr ikke det at vedkommende ender opp med å betale for det. Jeg forstår det – det er frustrerende når nye brukere ser ut til å komme til produktet ditt, snuse litt og galoppere av sted mot solnedgangen. Men vi er ikke her for å sørge over brukere som har stukket av. Vi er her for å zoome ut fra denne litt merkelige analogien og forstå hvordan vi får hesten til å drikke. Når du ser på konteksten rundt vellykket produktadopsjon, vil du legge merke til at mange deler av denne reisen faktisk begynner lenge før brukeraktivering og fortsetter lenge etterpå.

Dagens gjest er Ramli John, forfatter av Product-Led Onboarding og grunnlegger av Delight Path, et konsulentselskap for produktopplæring. Ramli er på mange måter selve eksperten på kunnskap om produktledet produktopplæring. Derfor var vi veldig heldige som fikk ham med for å dele praktiske rammeverk, taktikker og verktøy for å finne ut hvordan man evaluerer og forbedrer brukerreisen gjennom onboarding. For å vende tilbake til hesteanalogien: Det lønner seg å prøve dem ut. Beklager, jeg kunne ikke dy meg. La oss sette i gang.

Velkommen tilbake til The CPO Club Podcast. I dag er vi her sammen med Ramli John, og vi er veldig glade for å ha deg her.

Takk for at du ble med oss, Ramli. Hvordan går det?

Ramli John: Ganske bra. Hva med deg, Hannah?

Hannah Clark: Det føles veldig bra.

Kan du begynne med å fortelle litt om bakgrunnen din, hvordan du kom dit du er i dag, og om hele reisen din innen produktledet vekst og onboarding?

Ramli John: Ja, jeg har jobbet med SaaS ganske lenge. Jeg fikk muligheten til å arbeide med vekst og onboarding innen SaaS, og etter hvert fikk jeg kontakt med Wes Bush. Han skrev boken Product-Led Growth, og det folk ikke vet, er at vi faktisk gikk på samme universitet, University of Waterloo, men med ti års mellomrom.

Han er ti år yngre enn meg. Det var slik vi fikk kontakt. Jeg fikk muligheten til å jobbe med ham og med produktledede selskaper, og hjelpe dem med onboarding. Deretter begynte jeg også å jobbe i Appcues. Det er programvare for produktadopsjon for produktledede selskaper. Du ser sannsynligvis mønsteret: Alt handler om produktledelse, og nå er jeg i Delight Path.

Der hjelper jeg produktledede selskaper med produktopplevelsene deres under onboarding. Det var litt om meg på 60 sekunder eller mindre.

Hannah Clark: Ja, perfekt. Dette henger sammen med dagens hovedtema, som er produktledet vekst. Produktopplæring er en del av denne produktledede vekstprosessen. Så la oss begynne.

Hvilke sentrale misforståelser har du etter din erfaring sett at produktteam har om aktivering og brukerbevaring gjennom hele denne reisen?

Ramli John: Når det gjelder selve aktiveringen, tror jeg folk først og fremst har noen få misforståelser. En av dem som virkelig plager meg, er det klassiske eksempelet med å ha sju venner på ti dager. Det er et Facebook-mål.

Jeg synes det er et godt mål fordi det er lett å forklare, men utfordringen er at selv vekstsjefen i Facebook sa rett ut at det ikke er fullt ut basert på komplette data. De har ikke den fullstendige korrelasjonen, fordi det er vanskelig. Mange B2B-selskaper har heller ikke nok data til å gjøre dette.

De valgte tallet fordi de fant et mønster, og fordi det var lett å kommunisere. Det finnes naturligvis mange ulike variabler som påvirker hvor klebrig et produkt er. Derfor sier jeg til teamene jeg jobber med at de ikke trenger å oppnå målet om sju venner på ti dager. De overkompliserer det. Velg heller et avgjørende øyeblikk, et øyeblikk som skaper varighet eller krever engasjement fra brukeren, og få brukerne til å gjøre dette én gang.

Det er et godt utgangspunkt for aktivering. Det er en vanlig misforståelse. Den andre er at de ofte ser på dette som et produktproblem. Onboarding er i virkeligheten et svært tverrfunksjonelt problem, og markedsføring har innflytelse på det, særlig når det gjelder posisjonering og budskap.

Hvis budskapet og posisjoneringen ikke er tydelig på plass, vil det påvirke hva folk forventer av produktet ditt. Hvis folk kommer inn med urealistiske forventninger, finnes det ingen produktopplevelse, onboarding, veiledning i produktet eller omvisning som virkelig kan hjelpe dem frem til aha-øyeblikket, fordi de så for seg et annet aha-øyeblikk.

Det kommer ikke til å fungere. Jeg tror det bare er et par eksempler – jeg kunne fortsatt lenge. Vi kunne sannsynligvis viet en hel episode til dette, men dette er noen vanlige misforståelser rundt aktivering.

Hannah Clark: Du er grunnleggeren av Delight Path, et konsulentselskap for produktopplæring, og forfatteren av Product-Led Onboarding, som er svært anerkjent litteratur på området.

Du har også utviklet et femtrinnsrammeverk kalt EUREKA-rammeverket for onboarding. Jeg vil gjerne gå inn i rammeverket, siden vi ikke har tid til å gå gjennom hele boken. Kan du forklare hvordan det hjelper organisasjonene du arbeider med, med brukeraktivering?

Ramli John: Ja, selvfølgelig. For å knytte det til misforståelsen jeg nevnte: Når jeg går frem på denne måten, består det av fem trinn. Det er et akronym for EUREKA, og ett av trinnene bruker to bokstaver, så det blir fire eller fem deler.

Det første handler om å etablere teamet – det tverrfunksjonelle teamet. Hvis noen sier: «Ramli, vi trenger hjelp til å forbedre onboardingen vår», og jeg arbeider med et produktteam, må teamet være tverrfunksjonelt, særlig i B2B. Kundesuksess bidrar. Markedsføring bidrar. Salg bidrar. Derfor samler jeg teamet. Det første trinnet i EUREKA er å etablere dette teamet: E.

Deretter går jeg gjennom noen øvelser med dem. Det er U. U står for å forstå hva suksess betyr for brukerne dine. Før vi tenker på onboarding i eller utenfor produktet, eller på onboarding-e-poster, må vi først finne ut hva brukerne dine mener er suksess. Hvis vi ikke har dette tydelig definert, kommer vi til å bygge feil vei mot feil suksessmål for brukerne.

Det tredje trinnet er RE, som står for å baklengskartlegge den ideelle reisen. Det handler om omvendt konstruksjon. Hva gjør de beste kundene dine i løpet av de første sju minuttene, de første sju dagene, de første sju ukene og de første sju månedene? Kartlegg det de allerede gjør, og gjenskap mønsteret for å forstå hva suksess innebærer.

K står for å holde den nye brukeren engasjert. Det handler om å finne riktig kombinasjon av opplevelser i produktet, som produktomvisninger og sjekklister, og opplevelser utenfor produktet, som onboarding-e-poster, menneskelig kontakt og pedagogisk innhold.

Det siste trinnet er A, som handler om å ta i bruk disse endringene, gjenta prosessen for ulike brukstilfeller og tilpasse den til forskjellige «jobber som skal gjøres» eller kundeoppgaver som brukerne forsøker å løse.

Det er EUREKA-rammeverket: fem trinn. Hvis du vil gå gjennom hvert av dem, gjør jeg gjerne det.

Hannah Clark: Det kommer vi kanskje tilbake til, for jeg er spesielt nysgjerrig på den omvendte konstruksjonen. La oss notere det.

Men jeg vil snakke litt om friksjon. Jeg tror friksjon ofte blir omtalt som det største hinderet i onboarding. Det finnes mange muligheter for at brukerne møter friksjon. Du har tidligere sagt at det finnes tre typer friksjon: produktfriksjon, sosial friksjon og emosjonell friksjon. Kan du forklare de ulike typene og hvordan hver av dem påvirker brukerreisen?

Ramli John: Jeg ble inspirert av den tidligere produktsjefen i LinkedIn, Sachin Gupta. Han kalte det et hierarki av brukerfriksjon i brukeropplevelsen. Jeg har tilpasset det til rammeverket for kundeoppgaver. Jeg mener at B2B er annerledes.

Nederst finner vi produktfriksjon, slik du nevnte. Dette er hindringer i selve produktet, som for mange trinn, for mange felt, for mange popup-vinduer eller andre belastninger i produktet.

Over dette finner vi sosial friksjon, som folk ofte ikke tenker på. Dette gjelder både forbrukerprodukter og særlig sosiale produkter, der du viser frem venner og kolleger, men også B2B. Noen ganger trenger du støtte fra teamet ditt. Dette gjelder både produktledede og salgsledede modeller.

I en produktledet modell registrerer brukeren seg og må få støtte fra lederen eller direktøren sin for å kunne si: «Vi bør betale for dette.» Det er sosial friksjon – en utfordring med å selge produktet internt i organisasjonen.

I en salgsledet organisasjon kan en leder ha kjøpt programvaren til teamet, men teamet er så vant til måten de allerede arbeider på at de motsetter seg endringen. Sosial friksjon handler om politikk og organisatoriske hindringer som kan blokkere kunden fra å ta produktet fullt ut i bruk.

På det høyeste nivået finner vi emosjonell friksjon. Det er en dyptliggende, psykologisk frykt for endring. Å ta i bruk noe nytt kan føles truende.

Det finnes et uttrykk om at du aldri kan gjøre et feilkjøp når du kjøper IBM. Grunnen er at det fjerner risikoen for å ta feil valg. For mange selskaper kan jobben stå på spill hvis de velger feil produkt. Hvis det er et dyrt produkt som lover å tidoble produktiviteten eller inntektene, og dette ikke skjer, kan man føle at jobben står på spill og at man kan fremstå dårlig overfor andre.

Dette er en del av onboardingen som folk ofte ikke tenker på. Onboarding handler ikke bare om å lære dem opp i produktet. Du introduserer dem for en ny måte å arbeide eller leve på. Endring er vanligvis skremmende for de fleste.

Dette er de tre nivåene av friksjon som mange team ikke tenker nok på. De fokuserer ofte bare på produktfriksjon fordi det er enkelt å håndtere. Sosial og emosjonell friksjon kan imidlertid ikke løses med en enkel produktendring.

Hannah Clark: Vi snakket faktisk litt om dette i en tidligere episode med George Brooks, om hvordan hindringene for produktopplæring ikke er det man tror. Det hadde mye å gjøre med sosial og emosjonell friksjon utenfor området for analysene vi samler inn når vi forsøker å forstå hva som skjer, hvorfor vi mister brukere, og hvorfor vi ikke oppnår adopsjonsnivåene vi ønsker.

Fra ditt perspektiv: Finnes det en måte å ta hensyn til disse faktorene på når vi evaluerer hvordan adopsjonen utvikler seg, i stedet for å konkludere med at det må være et produktproblem når produktet ikke blir tatt i bruk som forventet?

Ramli John: Både sosial og emosjonell friksjon, som ligger over produktfriksjonen, er vanskeligere å måle. Du ser bare at folk faller fra eller ikke utfører en handling. Her er menneskelig kontakt og kvalitative data svært viktig. Vi må forstå hvorfor de ikke tar produktet fullt ut i bruk, hvem de andre involverte interessentene er, og hva som påvirker dem.

Derfor er jeg en stor tilhenger av å gjennomføre individuelle onboarding-samtaler, særlig tidlig og spesielt for mer produktledede selskaper. Da kan du avdekke utfordringer og forstå hvorfor et bestemt trinn ikke blir gjennomført.

Hvis du allerede har opptak fra onboarding- og salgsprosessen, kan disse også gi verdifulle innsikter. Når kundene bruker ord som peker på konflikt eller hindringer for å få støtte internt, er dette kritisk informasjon.

Et eksempel er da jeg jobbet i Appcues. Et viktig trinn for mange B2B-produkter var å installere en kodebit i produksjonskodebasen. Personen som registrerte seg – ofte en produktsjef – hadde ikke nødvendigvis tilgang til kodebasen. Da oppdaget vi at menneskelig kontakt, hjelp til tekniske begrensninger og forståelse av utfordringene var avgjørende.

Hvis brukeren er produktsjef, hvordan kan vi forklare hvordan vedkommende inviterer ingeniørteamet og gir dem riktige instruksjoner? Dette er ikke produktfriksjon, men sosial og emosjonell friksjon, fordi det ikke er en god brukeropplevelse hvis koden ødelegger produksjonsmiljøet.

Hannah Clark: Jeg liker også denne tankegangen, for som du nevnte tidligere, er dette et tverrfunksjonelt arbeid. Har du opplevd andre gjennombrudd som har fungert som en motvekt mot siloene som hindrer oss i å skape en sømløs onboardingreise og høyere adopsjonsrater?

Ramli John: Jeg vil begynne med en rask seier. En vanlig rask seier er å samle de ulike teamene rundt et felles mål og en felles suksessmåling, og forklare hvordan dette påvirker hvert team.

I stedet for å si til salg: «Vi trenger at dere forteller oss nøyaktig hvorfor aktiveringsraten faller», bør man finne et felles utgangspunkt: «Hvis vi får dette til, blir det enklere for alle å ikke bare selge produktet, men også beholde kundene over tid.»

Det må finnes en forkjemper som forklarer hvorfor dette øyeblikket er kritisk for alle. Ofte er denne forkjemperen noen fra kundesuksess, som knytter alt sammen.

Den enkleste løsningen jeg har sett, gjennomførte vi faktisk i Appcues. Ledelsen støttet arbeidet, og vi opprettet en tverrfunksjonell vekstgruppe, en såkalt tigergruppe. Vi hadde et konkret forretningsproblem: Konverteringsraten fra prøveperiode til betaling var lav.

Vi samlet noen fra markedsføring, kundesuksess og produkt. I seks måneder møttes vi hver uke for å finne ut hvordan vi kunne doble resultatet. Vi vurderte hvilke deler av produktet, markedsføringen, salget og kundesuksessen vi kunne påvirke.

Dette er den ideelle situasjonen: Alle arbeider sammen om problemet fra sine ulike perspektiver. Når jeg arbeider med team, starter jeg ofte med en workshop for revisjon av onboarding, der personer fra flere team deltar, slik at alle får samme forståelse.

Disse teamene snakker ofte ikke med hverandre og har ikke en felles forståelse av hva produktets aha-øyeblikk eller aktiveringsøyeblikk er. I Appcues hadde produkt, kundesuksess og markedsføring ulike definisjoner. Hvis dere ikke engang kan definere hva den første suksessen er for brukeren, blir det svært vanskelig å forbedre onboarding og skape en sømløs opplevelse.

Hannah Clark: Webdesignere, dette er til dere. Jeg har 30 sekunder til å fortelle om Wix Studio, nettplattformen for byråer og virksomheter. Her er fire ting du kan gjøre på 30 sekunder eller mindre i Studio: Tilpass designene dine til alle enheter med responsiv kunstig intelligens. Gjenbruk ressurser som maler, widgeter, seksjoner og designbiblioteker på tvers av nettsteder, og del dem med teamet ditt. Legg til animasjoner uten kode og gradientbakgrunner direkte i redigeringsverktøyet. Eksporter designene dine fra Sigma til Wix Studio med ett klikk. Tiden er ute, men listen fortsetter. Ta steget inn i Wix Studio og se selv.

Ja. Dette er en utfordring for alle organisasjoner, særlig fjernorganisasjoner. Det er alltid vanskelig å få folk til å samarbeide slik vi ønsker. Jeg setter stor pris på rådene.

La oss gå tilbake til den omvendte konstruksjonen i EUREKA-rammeverket. Vi aksepterer generelt at det er god praksis å konstruere suksess baklengs, men det er uklart hvordan dette faktisk ser ut. Hvordan anvender vi det i praksis? Kan du fortelle om en konkret prosess du har brukt for å konstruere suksess baklengs?

Ramli John: Jeg begynner med slutten. Jeg fikk muligheten til å arbeide med et team i SparkToro, en plattform for publikumsinnsikt. Den hjelper deg med å finne ut hvor målgruppen din oppholder seg på nettet, slik at du kan samarbeide med påvirkere eller finne riktige steder å markedsføre produktet.

De har en database der du kan søke etter bestemte søkeord. Spørsmålet jeg stilte teamet, Ren, Amanda og Casey, var: Hva er den ultimate gevinsten? Hva betyr suksess for brukeren?

Hva gjør brukeren som får deg til å si: «Ja, de har faktisk fått noe verdifullt»? En del av sluttresultatet var at brukeren fant noe verdifullt – for eksempel at målgruppen oppholder seg på en bestemt subreddit eller lytter til en bestemt podkastvert – og lagret dette i en liste.

Det ble en ledende indikator: De hadde funnet noe og lagt det til i en liste. Det var den ultimate gevinsten. Derfra kartla vi de små gevinstene som leder frem til den.

For å legge noe til i en liste må brukeren først gjennomføre et søk. Det er en annen gevinst. De må forstå hvordan søket fungerer, finne et resultat og få et godt resultat. Deretter må de opprette og navngi en liste før de kan nå den endelige gevinsten.

I stedet for å kartlegge alle trinnene med én gang, spør jeg: Hva er de viktigste milepælene eller små gevinstene som leder frem til den ultimate gevinsten?

I dette tilfellet var den første gevinsten å gjennomføre det første søket. Den andre var å opprette en liste. Den endelige gevinsten var å lagre et element i listen. Vi fant ut at det tok omtrent to til fem søk før brukerne kom dit, så vi undersøkte hvordan vi kunne forbedre søket og tilby forslag og autokorrektur.

For mer kompliserte produkter kan det finnes sju eller åtte små gevinster. I enda mer komplekse produkter, som Appcues, kan den endelige gevinsten ta to til tre uker fordi brukeren må sette opp ulike ting. Da anbefaler jeg å finne en gevinst som kan oppnås samme dag.

I Appcues fokuserte vi på å få brukerne til å begynne å bygge med én gang, for eksempel en omvisning eller en sjekkliste. Kundeintervjuer viste at dette var et tidlig aha-øyeblikk. Den endelige gevinsten var å publisere opplevelsen og få data fra den.

Tilnærmingen er altså: Finn den ultimate gevinsten. Deretter finner du de små gevinstene på veien. Til slutt fyller du inn alle trinnene som er nødvendige for å oppnå disse gevinstene.

Hannah Clark: Jeg liker virkelig denne prosessen. Den minner meg om en øvelse fra skolen der man skulle forklare hvordan man åpner et glass peanøttsmør og lager en peanøttsmørbrødskive. Man må tenke nøye gjennom hvert trinn, fordi så mye er muskelminne. Når du bryter det ned på et detaljert nivå, ser du hvilken grunnleggende kunnskap som faktisk kreves.

Siden vi snakker om det praktiske, vil jeg gå over til verktøy. Hvilke verktøy mener du er avgjørende for produktteam når de utformer onboardingopplevelser?

Ramli John: Jeg ville sett på tre ting. Først hvordan man samler inn innsikt, deretter hvordan man faktisk gjennomfører opplevelsen i produktet, og til slutt hvordan man eksperimenterer med den.

Når det gjelder analyse og data, finnes det gode verktøy som Amplitude og Mixpanel. De kan bidra til å finne sammenhenger og identifisere de konkrete brukerhandlingene som fører til brukerbevaring. Basert på de beste brukerne kan de for eksempel vise hvilke handlinger som utføres i løpet av den første uken.

Det finnes også verktøy som June, som er nyttige for B2B. For opptak av brukerøkter er jeg stor fan av FullStory og PostHog. Du kan se hvordan brukerne klikker rundt og navigerer. FullStory kan også identifisere når brukere klikker gjentatte ganger av frustrasjon, eller når det oppstår feilkoder i produktet.

Kvalitative undersøkelser i produktet er også nyttige. Når noen registrerer seg, kan man spørre: «Hva fikk deg til å registrere deg i dag?» eller «Hvilke utfordringer har du?» Verktøy som SurveyMonkey og Appcues kan hjelpe med dette.

Den andre kategorien er verktøy for opplevelser i produktet. Appcues er ett av dem. Andre er Userpilot, Chameleon og Pendo.

Når det gjelder eksperimentering, er dette ofte mer utfordrende. Google Optimize, Appcues, Chameleon og Pendo kan gjennomføre splittesting ved å sende brukere til ulike opplevelser. Deretter kan resultatene analyseres sammen med verktøy som Amplitude.

Jeg ville begynt med disse tre områdene: Hvordan måler du suksess for brukerne, og hvordan vet du at de oppnår den? Hvordan distribuerer du opplevelser i produktet? Og hvordan eksperimenterer du og forbedrer opplevelsen over tid?

Hannah Clark: Flotte råd. Det er alltid nyttig å høre anbefalinger fra folk som virkelig arbeider på området.

Nylig deltok du i et panelarrangement hos oss. Tusen takk for det. Vi snakket litt om skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og produktledet vekst. Jeg vil gjerne følge opp noen av punktene og snakke om hvordan nye KI-funksjoner i enkelte verktøy bidrar til å forbedre og optimalisere onboarding. Hvilke av disse har gitt best avkastning på investeringen?

Ramli John: Når det gjelder kunstig intelligens, har jeg sett både produktledede og salgsledede selskaper ta opp fem eller ti av de beste onboarding-samtalene med kunder og mate dem inn i ChatGPT. De ber modellen identifisere hva kundene sier, hvilke utfordringer de har, hvilke trinn de strever med, og hvordan onboardingansvarlige eller kundesuksessteamet løser utfordringene.

Å hente innsikt fra mange timer med samtaler og bruke den til å forbedre produktopplevelsen er svært kraftfullt. Jeg anbefaler også å ta med noen av de beste og verste salgssamtalene og spørre hvor kundene blir forvirret. Dette kan informere teksten og veiledningen i produktet.

Jeg ser også team som tilpasser produktopplevelsen basert på hva brukerne har gjort på nettstedet. De får ulik veiledning og ulike verktøy basert på tidligere handlinger.

Et annet område er produkter som har et problem med tomme sider. Når brukeren kommer inn, finnes det ingen data, og den tradisjonelle løsningen er å vise eksempeldata. Nå bruker flere produkter KI til å spørre hva brukeren forsøker å gjøre og foreslå en tilpasset opplærings- eller arbeidsflyt.

Zapier er et godt eksempel. Du kan si hva du ønsker å koble sammen, og systemet kan foreslå de tre beste automatiseringene. Flere verktøy bruker KI til å lage tilpassede anbefalinger eller opplæringsløp.

Hannah Clark: Jeg setter alltid pris på konkrete og nyttige KI-anbefalinger, fordi det finnes så mange funksjoner at det kan være vanskelig å vite hvilke som faktisk er verdt innsatsen.

Et siste spørsmål: Snakk litt om tilbakemeldingssløyfer. Hvordan kan team opprette tilbakemeldingssløyfer under onboarding for å fortsette å forbedre prosessen?

Ramli John: Salgs- og kundesuksessteamene snakker hele tiden med kunder og potensielle kunder. De sitter på verdifull innsikt, så det er viktig å ha kontakt med dem ofte og hente inn tilbakemeldinger.

I individuelle eller menneskeledede onboardingprosesser, for eksempel et direktesendt webinar med flere nye kunder, kan man høre kunder si: «Jeg sliter med dette» eller «Jeg vet ikke hvordan jeg gjør dette.» Det er svært verdifulle tilbakemeldinger som ofte går tapt.

I Appcues forsøkte vi å være så produktledede som mulig. Tilbakemeldingene fra kundesuksess til produktteamet måtte derfor inn i en tydelig prosess. Det kan være et regneark, en Slack-kanal for tilbakemeldinger om onboarding eller en annen ordning. Uansett må innsikten kobles tilbake til produktteamet, slik at den kan følges opp.

Alle må også ha en tydelig forståelse av hva suksess for brukerne innebærer. Hvis teamet ser at en bestemt brukergruppe eller kohort faller fra, må dette håndteres samlet. Kanskje markedsføringen traff feil kanal, kanskje produktteamet lanserte en funksjon som forstyrret onboardingen, eller kanskje salg lovet noe som produktet ikke leverer.

Det kan også være problemer i kundesuksess, for eksempel at mange medarbeidere er syke og ikke svarer. Det finnes mange mulige årsaker. Derfor må teamet arbeide sammen, særlig når man har et felles mål for det som er viktig for brukerne. Hvis man ikke når målet, må man diskutere det samlet.

Hannah Clark: Det oppsummerer diskusjonen vår om produktopplæring. Dette har vært fantastisk. Tusen takk for at du ble med oss. Hvor kan lytterne følge arbeidet ditt og finne ressursene du nevnte?

Ramli John: De kan finne meg på LinkedIn. Jeg er ganske aktiv der. Jeg har også innholdet mitt, nyhetsbrevet mitt og den nye boken jeg skriver i 2025 på delightpath.com. Den nye boken heter EUREKA. Rammeverket vi snakket om, har jeg videreutviklet for raske B2B-selskaper i sterk vekst. Alt finnes på delightpath.com.

Hannah Clark: Flott. Tusen takk for at du delte dette med oss og for at du ble med i dag. Det er alltid hyggelig, Ramli.

Ramli John: Tusen takk.

Hannah Clark: Takk for at du lyttet. Hvis du vil ha flere gode innsikter, veiledninger og verktøyanmeldelser, kan du abonnere på nyhetsbrevet vårt på theproductmanager.com/subscribe. Du kan høre flere samtaler som denne ved å abonnere på The CPO Club, uansett hvor du hører på podkaster.